Quantcast
Channel: Hageidyll i Sponvika
Viewing all 167 articles
Browse latest View live

LITT OM OG FRA HAGENS BED...

$
0
0
Tema for ukens  "Blooming Friday" er: "Hva skjer i bedene?" Vel, det er vel kanskje det de fleste av oss skriver aller mest om i bloggen, men, ok; her kommer en fersk oppdatering av hva som skjer rundt i noen av bedene akkurat nå.



La meg først bare takke for alle kommentarene vi fikk på vårt forrige innlegg - som vi ikke har rukket å besvare enkeltvis denne gangen. Det er fint å følge med på hva som skjer i hagene rundt omkring, men også interessant å høre litt tanker og meninger som hagefolket gjør seg om litt av det som skjer. Det er også godt å oppdage at en har noen meningsfeller der ute, når en har litt reaksjoner på noe av det som foregår.


Vårfloksen vokser midt i det runde steinbedet ovenfor.


Til og med noen tulipaner dukker opp i steinbedet, side om side med noen kubjeller.

Ut fra temaet er det nærliggende å først fortelle litt kort om bedene i hagen vår. Vi ikke har en hage med mange små bed rundt omkring. For med mange små bed synes vi det virker vanskelig å gi hagen en god helhetsstruktur - noe vi mener er viktig for at den ikke skal virke rotete. Riktignok har vi et par mindre steinbed på bare noen få kvadratmeter, men de fleste av hagens bed er forholdsvis store - både 30, 40, 50, 60 og 70 kvadratmeter. Bedet langs en av hekkene er dessuten 35 meter langt, og det største steinbedet er mellom 25 og 30 meter langt, og ca. to meter bredt.  Grunnen til at vi har valgt å gjøre det slik, er: 


På vei ned i hagen passerer vi et bed med blant annet en sibirlønn og to smaragdtuiaer

1) for at bedene ikke bare skal være oppbevaringsplasser for stauder, men først og fremst skal bidra, sammen med hekker, gangstier, støttemurer og hagedammer, til å gi hagen en helhetlig og tydelig struktur som gjør at en ledes rundt i den på en hyggelig og god måte.

2) for at hagen ikke skal virke som et rotete lappeteppe, men en strukturert sammenhengende helhet.

3) for å både dele opp-, og knytte sammen, de ulike hagerommene

4) for at bedene skal være store nok til at også trær og busker kan vokse i dem. Vi liker at stauder, løkplanter og små busker kan vokse i bedene under den vandrende skyggen som trærne gir. Og da må det være litt størrelse på dem. 

5) Alle bedene er mer eller mindre opphøyde og vi har forsøkt å skille mellom bed med surjordsplanter og andre. Helt konsekvente har vi nok ikke vært.

6) Vi synes det er enklere å både utforme og innrede et større bed enn et lite et. Et større bed - kanskje med en liten sti eller noen tråkkheller gjennom, kan nærmest oppleves  som en hage i hagen, eller et eget hagerom. Det skjer neppe med et lite bed, som heller ikke får den identiteten eller det særpreget som et større bed kan få. For oss er dette viktig når vi forsøker å skape en spennende hage. 
Hører gjerne fra deg dersom du har noen tanker rundt noe av dette.


Ved enden av dette bedet har den to år gamle blåregnen begynt å dekke taket på portalen som ble vist på forrige bilde. 

Under smaragd tujaene, i bedet øverst i hagen, vokser blant annet ulike hosta....

...og lungeurt og noen andre nøysomme stauder.

I den nederste delen av hagen vokser 5-6 ulike magnoliaer, her representert ved to av dem.



Om våren dukker det tidlig opp løk-, og knollvekster over alt i bedene, under og innimellom større busker og trær. Siden vi har stengt rådyrene ute kan vi nyte dette gjennom hele våren.

Mange ulike tulipaner.



Keiserkronen er på "bristepunktet".

Det ser ut som det skal bli mye moreller til sommeren!

I et bed som er ca. 20 kvadratmeter stort vokser ulike typer trillium og juleroser sammen med to asaleaer. to rododendron, en skjermgran og en klematis.



Disse tulipanene blomstrer samtidig med en burgunderrød magnolia som vokser like ved.

Skjæbnetreet står klar for å bli plantet i bakken på et lunt og solrikt sted, der vi håper det kan klare seg. Hibiskusen til høyre i bildet skal også forsøke å overleve i hagen fremover. De to litt eldre "søskenbarna" har klart det i tre vintre, så vi håper på det beste også for nykommeren som har tilbrakt vinteren i hyggelig innetemperatur..

Det 60 cm. høye Hortensiatreet, som også har tilbrakt vinteren innomhus har hatt sin første vårdag ute i dag. Vi har lyst til å plante den ute på et lunt sted, men er usikre på om den vil klare seg. Kanskje den bør få fast plass i drivhuset? Hvis det er noen som har noen erfaringer med den, så vil vi gjerne høre fra dere!

I et lite steinbed vokser en dverghemlokk.

Denne rododendroen vokser i et 30 kvadratmeter stort bed på nedsiden av sjakkrommet i hagen. Den har selskap med en rødblomstrende rododendron og et par asaleaer og bunndekkeren hasselrot.

Noen narsisser blomstrer fortsatt.

 Det er flott når brudespireaen henger ut i steintrappa. Trappa laget vi for to år siden, og da klippet vi spireaene helt ned til bakken. Nå har de kommet opp - tette og fine.

De røde tulipanene er fine bak den hvite hagebenken ved lekestua

Denne Heucheraen vokser i det lange steinbedet


Og bispelua vokser i skyggen bak lekestua.

 
Klematisen har begynt å åpne blomstene. Den vokser idet lange steinbedet nedenfor terrassen, og kryper opp mellom sprekkene i gulvet. Ved siden av står en liten oppstammet kuletuja.

Denne trådsypressen vokser også på kanten i det lange steinbedet. For fire år siden ble den angrepet av en sykdom, og vi klippet den helt ned!

Dette var dagens bed-betraktninger, og bildereportasje fra noen av bedene her i hagen.

Hilsen Eirin og Lars, som liker å se litt stort på det - når bed skal lages.



MÅNEDENS BILDE, PLUSS, PLUSS...

$
0
0
Tema for blooming friday denne fredagen var "Månedens bilde". Vi har tatt mange bilder denne måneden, men månedens bilde ble for oss et lett valg. Det må j bare  bli dette bildet som vi tok i hagen for to dager siden - på 17. mai - nasjonaldagen, av to villtulipaner som feiret dagen med skikkelig flagging.

Dette må da kunne kalles "Hagen i rødt hvitt og blått" ? Sånn sett kunne den kanskje vært vår nasjonalblomst?

Etter at finværet plutselig kom, for et par dager siden har det skjedd veldig mye i hagen, og denne gangen tar vi en plante-runde først, og de praktiske gjøremål til slutt. Bildene er tatt  de siste to-tre dagene.

Nyinnkjøpt penselfuru har overtatt plassen utenfor inngangen til drivhuset, der det tidligere stod et klatretårn for klematis. Klatretårnet er flyttet bak uthuset og huser en new dawn rose, Furuen skal skjerme mot vintervinden fra nordvest som ofte kommer rett inn fjorden. En mest mulig lun hage er avgjørende for at en del av våre planter overvintrer og trives. Furuen kan vokse til den blir 8-10 meter høy, før den begynner å stjele utsikten fra boligens terrasse, og må toppes. Tanken er at den skal stammes opp, så grenene når over hekken og taket på drivhuset, og at vi kan gå under den.

Nå har også tulipanene i steinbedet åpnet seg.

Dette er en nykommer i steinbedet, en hvit Lewisia, kjøpt uten navnelapp.
Har en rosa i samme bed.

Hagesildre trives godt i steinbedet.

Mange av hostaene er i ferd med å åpne de store bladene sine.



Stadig nye tulipaner dukker opp i hagen. Herlig!



Villtulipanene vokser faktisk litt vilt  rundt i hagen.

Den hvite blodurten er flott når den blomstrer. Men bladene, som vokser seg store etter blomstring, er heller ikke så verst.

 Juniblomst?

Tiarella Black Velvet, eller skumblomst, er fin i skråninger.

Hvitbroket beinved - (har vi lykkes med på tredje forsøket)

Her er vår mamutt-staude som så vidt har overlevd vinteren for annen gang. Den er nå ca. 5 cm høy, men burde vært en meter dersom den skulle nå sitt potensiale med blader som er mellom en og halvannen meter i diameter - slik vi har sett noen steder i Danmark. Neste år skal vi nok lage et vår-telt til den og gi den litt bedre muligheter.

Japansk prydkirsebær er vakker når den blomstrer. Bare synd blomstringen varer så kort!



En titt innenfor hos keiserkronen...

Skogsvalmuen er en av våre favoritt bunndekkere, og har fått et bed på ca. 70 kvadratmeter å boltre seg på, mellom prydkirsebær, lønn, syrenhortensia, noen graner og tujaer....

Vårkjærminne har vakre små blå blomster...ypperlig bunndekker, men må holdes litt i sjakk.
Vokser blant annet i samme område som skogsvalmuen

Vannplanter stikker stadig hodet over vannet i hagedammene.

Fotblad er en nykommer hos oss, og har ikke kommet med blomst i år...

En hvit trilliumtue som blomstrer mellom bladene til en bispelue og en belgisk blåveis.

Vi synes bladene på kanelsydbøken, med de blanke bittesmå bladene, store som lillefingerneglen. er både elegante og vakre. Et tre vi virkelig er glade over å ha i hagen.

Stadig Nye tulipaner dukker stadig opp. Her er noen foran en bambus.

To bunndekkere vi synes er vakre. De må bare holdes under kontroll så de ikke okkuperer hele hagen...



Mahoniaen blomstrer, og trives i halvskyggen. Ved siden av står en nedgravd jernkjele som fungerer som drikkevann for småfuglene.

Magnoliatreet burde vel gå under betegnelsen "Vill og vakker"

Primulaen vokser under en storbladet rododendron og ved siden av en liten og småbladet en.

Flere av rododendrone er i ferd med å åpne blomsterknoppene...

Så til litt av det praktiske som gjøres i hagen. I tillegg til luking og alt det andre plantestellet som må gjøres om våren, holder vi fortsatt på med siste runde med anleggsarbeid. Området mellom ute plassen ved uthuset og hekken, der vi tidligere hadde grønnsaks-dyrknings kasser, gjøres om. Her skal det bli et lite og intimt hagerom med singel og tråkkheller på "gulvet", en stor dekorativ skulpturstein og en sittegruppe i stein. Kanskje litt Japan inspirert vil noen kunne komme til å synes, men det er helt utilsiktet og tilfeldig. En halvmeter høy støttemur settes opp i tomteskillet mot naboen, og singel fylles langs kanten for å gi god drenering og hindre tele-skader. i helgen skal området planeres, jeg skal settes opp en le vegg i bambus, meken til den i planterommet bak uthuset, så skal det legges dekke av hagesingel, noen tråkkheller, beplantes og" innredes". Flere bilder kommer senere.

Singel hentes i kasser og bøtter for at det skal være enkelt å frakte ned i hagen og tømmes.

Eirin har begynt å sette ut noen av pelargoniene, vaske og beplante en del krukker, og innviet den nye høytrykksspyleren, og vasket 72 kvadratmeter trykkimpregnert terrasse, og rekkverk. Hun er helt rå med høytrykksspyleren!

Hilsen Eirin og Lars som står på det vi klarer, for å få hagen klar og pen til første hagebesøk -  et hagelag - den 10. juni.



NOK Å GJØRE...

$
0
0
Supert vær gjorde at det ikke ble noe nytt innlegg på bloggen forrige uke. Som så mange andre (tror vi) prioriterte vi å  holde på ute. Vi har enda ikke luket oss gjennom alle bedene for første gang, men ser at vi nærmer oss sakte men sikkert. 

Det "nye" eller kanskje vi skal si det nyoppussede hagerommet foran den store uteplassen ved uthuset er snart ferdig. Vi venter bare på at bonden som eier jordet utenfor hekken skal dukke opp med gravemaskin, og lempe den store steinen (på over ett tonn) over hekken, og dyttet den på plass der den skal ligge, slik at vi kan fullføre resten.  Slik ser det foreløpig ut:



Som vi skrev i forrige innlegg, kan det kanskje se litt Japan-inspirert, men at det er helt utilsiktet. Singel på gulvet, levegg av bambus, liten fontene som gir lyd av rennende vann, og en sittegruppe i stein. I tillegg kommer det et par sittesteiner rundt steinbordet, slik at det blir fem av dem, en bambusplante og en liten japansk viftelønn, så snart den store steinen er dyttet på plass. Noen buddafigur blir det ikke.

Som vist i siste innlegg, laget vi en halvmeter høy støttemur mot naboens hage som ligger litt lavere enn vår. Under det ca 8-10 cm. tykke laget med singel har vi dekket bakken med såkalt jordbærduk for å hindre ugresset i å vokse opp.

På torsdag hentet vi det brokbladete tempeltreet vi hadde bestilt gjennom et hagesenter. En Ginkgo biloba variegata. Et riktig fint brokbladet tre. Ca.150 cm. høyt. 

Et tulipantre nummer to har også blitt plantet i hagen. Også det brokbladet - en Liriodendron tulip. auremarginat, Ca. 250 cm. høyt. En ny liten lønn har også kommet innenfor hageporten, uten at oppholdssted er endelig bestemt. Hortensiatreet vi fikk tak i for et år siden har nå endelig fått røttene i bakken, på et lunt sted i halvskyggen.

Da gjenstår noen dager med klipping av tilsammen ca. 80 meter hekk, som skal klippes på to sider pluss på toppen. På bildet ovenfor blir ligusterhekken klippet og løvtann fjernet fra plenen. Vi håper at hekken vil vokse sammen over portalåpningen i løpet av sommeren. Så gjenstår luking, rydding, og stell av overskuddsplantene bak uthuset, før vi forhåpentligvis er noenlunde klare for sommerens første hagebesøk den 10. juni. Da kommer medlemmer av Nesodden hagelag kommer på besøk. Vi håper at de også får oppleve noe av alt det vakre som blomstrer i hagen på denne tiden. Her er noen bilder av hvordan det ser ut akkurat nå i dag:

Trepeon som blomstrer.

Alpegentianen har endelig fått en plass der den trives

Allium - som raskt blir større...

Vi har to av disse gule Lawsom sypressene i hagen. Den største er ca. 6-7 meter høy. Vi elsker fargene den har.

Vi har mange planter som har den lyse gulgrønne fargen, og synes det blir så fint i kontrast til alle de mørke grønnfargene.

De tofargete hostaene er veldig dekorative.

Plutselig dukker en allium opp midt inne i en av dem.



Bispelue med gule blomster...

...og med hvite blomster. Den med dyp røde var dessverre avblomstret når bildet skulle tas.

Gullklokkebusken har for vane å blomstre to ganger i løpet av sesongen. Den er veldig vakker. Blomstene ligner mye på blomstene til en revebjelle.



Hvitt teppe i steinbedet.

En fylt rød Geum

Japansk viftelønn er veldig vakker.

De nye skuddene på den lille granbusken lyser godt opp.

Klatrevillig blå alpeklematis vokser på en av portalene.

Og en tidlig rosa på en av søylene under terrassen.

Asalea under hasseltreet.

Og asaleaer ved sjakkbordet.

Med mange dager med fint vær og blå himmel, er det nødvendig med vanning.

Tomat- og agurkplantene er plantet ut i drivhuset, i plantesekker som ligger på isoporkasser som fylles opp med vann, og det er veker fra plantesekken ned i vannbeholderen. 

Det dufter skikkelig av syrin i hagen om dagen, siden vi har mange av dem. Og flere ulike typer. Her er de doble burgunderrøde og hvite bak pelargoniahuset.

Det har blitt mange bilder av hagens planter i de siste innleggene. Det er vel ikke så unaturlig at det gjerne blir det om våren. Derfor tar jeg nå med noen oversiktsbilder for igjen å si at det først og fremst er utformingen av selve hagen, som en helhet, som først og fremst er vår "hage-greie". Vi er nok etter hvert også kvalifisert til å bli kalt plantesamlere, men interessen for hagens komposisjon, og helhetlige utforming er altså større enn interessen for alt som er i den. Bildene nedenfor er tatt fra husets terrasse (i husets første etasje, over underetasje i skrånende terreng)

Veien ned i hagen på sydsiden, med portalen der blåregnen vokser.

Videre nedover den svingete gangveien i hagen, der baksiden av pelargoniahuset skimtes.

Øverste hageplatå er rett nedenfor terrassen, er lekeområdet med klatrestativ, sandkasse, lekehus, spill-, og ballområdet. Bakenfor lekehuset, på det nederste platået, sees igjen pelargoniahuset. Bildet er tatt mot sydvest.

Bildet er tatt mot vest/nordvest, og viser både øverste og nederste platå i hagen. Korterødkilen i bakgrunnen.

Tatt fra terrassen mot nord/nordvest, med balløkke på øverste platå, og uthus og prydhage på nederste platå. 


 Hilsen fra Eirin og Lars som begynner å se ut som de har vært i syden. Men neida, ingen importert brunfarge. Bare naturlig hage-brunt!

RAKK DET AKKURAT - NESTEN...

$
0
0
Planen var i utgangspunktet å bli ferdige med vårens prosjekter, og få hagen i orden til rundt St. Hans-tider, for så kunne ta imot hagebesøk på ettersommeren. Og så  overtalte vi likevel oss selv (!) til å svare ja på en besøks-forespørsel den 10. juni, fra hagelaget på Nesodden. 

Vi var fult ut inneforstått med at det innebar å skulle stå på mer enn hva vi synes vi orker, for å få hagen i best mulig i stand. Men også inneforstått med at sluttresultatet får bli som det blir. Tidspress er greit nok - når det er selvvalgt. Noen fødselsdager til barnebarn  ble feiret. Eirin tilbrakte 70 års dagen med luking i hagen, fikk kake og is :-) (skal feires senere), men... alle de våte regnværsdagene, som  bremset innsatsen i hagen, var absolutt ikke selvvalgt.

Og så rakk vi det nesten..... Men 12 timers dager er ikke lenger noe for 70-åringer, selv om  jobben er favoritthobby nummer en. Men det er  kanskje greit at det er litt rufsete her og der mellom buskene, og ikke helt perfekt. Dessuten er det jo sannsynlig at andre ikke ser med våre øyne, og registrerer så veldig hva vi gjerne skulle ha gjort. Finpussen får vi heller ta til uken som kommer, før vi feirer felles 70-årsdag i hagen til helgen.

Tre omganger med vasking og beplantning av krukker - ca.150 stykker i alt, ble bare sånn delvis gjennomført. (Noe sen vårrengjøring i år!) På morgenen den tiende juni, to timer før ankomst ble flere bøtter med nedfalne halvvissne syrinblomster og rododendron feid opp fra gangstiene etter nattens voldsomme regnvær.

Igjen kunne en gruppe hageentusiaster vandre langs Sponvikas smale gater. Som vanlig mange hageelskende damer, og noen litt for få mannfolk.

Ikke så enkelt å samle alle på en gang, etter en lang busstur, men her er de fleste av den forventningsfulle gjengen. Hagen vår var valgt som mål ut fra bilder de hadde sett på vår blogg. Og her er litt av det som møtte dem:

Velkommen innenfor porten...

....nyt dagen, se, bli inspirert, og stjel (helt lovlig) noen gode ideer!

Ikke alle syrenene hadde havnet på bakken i løpet av natten.



Japansk viftelønn til venstre og høyre, og tulipantre bakenfor.

Blå valmuesøster ( enda blåere live ) 

Det var tydelig at det ble lagt merke til vår utstrakte bruk av bunndekkere, og at mange skulle plante mer av dette når de kom hjem.

Den medbrakte bussjåføren var en av de mange som hadde sansen for vår litt bortgjemte hageskulptur under hekken.



Noen sjekket  også ut opplysningene på skulpturens "plantepinne".

 Mange likte at vi hadde så mye stein i hagen.her er et par detalj-bilder fra det store steinbedet, med blomstrende takløk.



En blå knoppurt som har funnet seg en ny plass. må nok begrenses.

Vi har jo en ganske innholdsrik hage, og flere ga utrykk for at de tok med seg nye ideer hjem. Kanskje dette enkle klatrestativet av armeringsnett for blå stålklematis, som kun er bundet sammen med ståltråd i hjørnene? Andre skulle hjem og lage hagedam, mens en lot seg inspirere av de mange hjemmesnekrede portalene vi har i hagen. En nevnte til og med at det nå skulle bli et pelargoniahus hjemme i hagen.

Hagedamer liker å handle planter. De som hevder at lykke ikke kan kjøpes for penger, har sannsynligvis aldri shoppet på et planteutsalg eller gartneri. Noe fristende ble også funnet på i vårt micro-planteutsalg av overskuddsplanter fra hagen.

Medbrakt nistemat ble inntatt ved hagens mange sitteplasser.



Et lite parti lynsjakk ble det også tid til for enkelte.

Det var mye å se langs hagens mange stier, og det var en tydelig inspirert gjeng som fant veien ut av hagen og tilbake til bussen som skulle bringe dem videre til Risholmen på Onsøylandet utenfor Fredrikstad. 

Takk for besøket sier vi. Det var veldig hyggelig å ha dere her. Kom gjerne tilbake en annen gang, kanskje for å se hagen på en annen tid av sommeren!

Hilsen Eirin og Lars, som synes det er veldig hyggelig med besøk i hagen.



HADDE EGENTLIG TENKT...,MEN SÅ...

$
0
0
Jeg hadde egentlig noe helt annet på hjertet i dag - nemlig hagens utforming og struktur. Hadde begynt å skrive om det, men da jeg tok en pause og gikk ut i hagen,  var det gjort. Måtte bare hente kameraet og skifte tema...

Med tittelen: "Velkommen innenfor", kunne vel dette bildet (som også var i forrige innlegg)  vært vårt bidrag til månedens bilde, som er tema for dagens blooming friday. 

Så nå blir det enda et  innlegg med "pene blomsterbilder" og korte kommentarer, som jeg begynner å bli litt lei av å skrive... Liker best at det er litt mer hage-faglig. Så neste gang blir det mest om selve hagen, og ikke noe særlig om det som er i hagen......tror jeg.

Vi kan faktisk ikke huske å ha hatt en så frodig vår i hagen. Det er så fyldig, fargerikt og voldsomt at vi blir nesten litt satt ut. Nå skulle vi hatt åpen hage, tenker vi når vi rusler rundt i den. Vi får bare håpe at det blir like fint i begynnelsen av august! Bildet over er fra den øverste av de to store dammene, der bekken starter sin seks meter "lange ferd" mot den største dammen...  

 Her er hosta som bunndekker rundt barlind og vannkran.

Parykkbusken til venstre, tempeltreet til høyre og huset vårt i bakgrunnen.

En litt tilfeldig, men faktisk ganske stilig samplanting (synes vi).

Midt mellom hosta, kanelsydbæk og den japanske viftelønnen blomstrer viburnumen.

Om noen få dager nå, så er dette  bare minner, og over for denne gang.

Flott på granittmuren.

En liten gullspirea-busk. 

Incarvillea Zhongdianensis står i et av steinbedene.

Nå er den koreanske kornellen på sitt aller vakreste.

Den rosa akeleiefrøstjernen har blitt 120 cm. høy!

I et annet bed vokser "søskenbarnet" - en hvit akkeleiefrøstjerne.

En av papavene i hagen.



Wow, så frodig! Man kan vel snakke om wow-faktor i hagenogså?

Fagerbusken er virkelig en fager busk!

I forrige innlegg viste vi bilde av denne bunndekkeren som  vokser mellom de tre (foreløpig) små søyle barlindene. Her er også et nærbilde av den:



Enda en bunndekker som hjelper oss å holde ugresset borte mellom hellene. Begynte med en liten "tust".  Nå skal vi dele igjen , og da begynner det å bli en del.

Nå blomstrer enda flere klematis.

Sveiseutstyr står på ønskelisten til 70-årsdagen, så jeg kan sveise klatrestativ til flere klematiser. Vi har ikke plass til flere portaler, men sveisede stativer av armeringsjern, det kan vi fint putte innimellom. Noen peoner trenger også litt stativhjelp for ikke å henge med hodet. 



Iris ved dammen.


Da jeg gikk en tur i dag, og hadde med meg kameraet, kunne jeg ikke la være å knipse noen bilder fra det nærmeste nabolaget. Vi har jo faktisk også glede av hva vi ser like utenfor vår egen port. Pent å se på, og ikke noe ansvar for å stelle, luke eller vanne...  

Denne gullregnen vokser i skråningen ved veikanten, så jeg er litt usikker på om den står på naboens eller kommunens eiendom. 

Giftig og farlig, men fantastisk å se på. Hadde en kamerat for mange år siden som fikk et sår på kneet fra en kvist av en slik. Han var på sykehuset i tre uker med ben som en  tømmerstokk!

Den står i naboens hage og er drøyt to meter høy. Skikkelig blikkfang.

Ja, selv tuiaen er fleksibel og tilpassningsdyktig.

Rosebuskene vokser i veikanten utenfor naboens stakittgjerde. Pene er de, selv om de nesten vokser i asfalten, og sikkert ikke har smakt så mye hverken kukompost eller andre godsaker.

Sommerlig hilsen og takk til nabo`ne fra Eirin, Lars.


OM HAGE OG HAGETING...

$
0
0
Da var den hyggelige festen over, og det er et faktum at vi er 70, selv om det bare oppleves som det  er utvendig! 


Og her kommer, som lovet, et innlegg om utforming av hagen. Det finnes hager, og det finnes hageting, det vil si: en hel del ting til å ha-, eller pynte med, i hagen, hvorav planter er den viktigste, men absolutt ikke den eneste. Noen hagesentre har nesten blitt reneste gavebutikker, og har snart mer hagestæsj enn hageplanter. Men; uansett hvor vakre og morsomme plantene eller pyntetingene er, så skaper i seg selv ingen
 hageopplevelse. 

En imponerende plantesamling er heller ikke ensbetydende med en hyggelig og spennende hageopplevelse. Når det gjelder den saken, er nok utformingen av hagen og hagens struktur det viktigste, samtidig som det også er et faktum at; en god utforming av-, og struktur i hagen, uten et spennende innhold, kan fort bli både kjedelig og meningsløst. 

Altså: Ting i hagen er en sak - en vakker hage en annen!Og en hage er mye mer enn summen av tingene som er i den.


Dette innlegget skal som sagt handle om selve hagen, og ikke det som er i den. Heller ikke om vakre blomster og planter. Og det blir mye tekst om hvordan og hvorfor, ikke bare korte kommentarer til bildene. Jeg har vært inne på dette temaet flere ganger tidligere, men poengterer det gjerne igjen. Det blir også flere oversiktsbilder enn pene "frøposebilder", og jeg åpner med et  nytt oversiktsbilde - tatt fra vinduet i boligens andre etasje.  Det som ikke kommer med er sjakkbordet og det ca. 25 meter lange steinbedet rett nedenfor den lange terrassen/balkongen ovenfor den store granittmuren - som det er bilde av på ett av de siste bildene.

Selv om vi også har blitt veldig interessert i planter og kalles for plantesamlere, er det nok den helhetlige utformingen og komposisjonen av hagen som først og fremst er vårhagegreie, som hittil har vært enda viktigere for oss enn alt som befinner seg i hagen - inklusiv plantene. Det er ikke uvanlig å bare sette i gang, kjøpe planter og hageting som plasseres mer eller mindre tilfeldig innenfor tomtegrensen, og håpe at hagen ser bra ut om noen år. Det er ikke få ganger vi har hørt at: "Planlagt? Nei, hagen har bare blitt sånn - helt tilfeldig", og det hevdes at det lages hage etter den såkalte innfallsmetoden. Det virker nesten typisk norsk? Og hvis noe planlegges, så er det som regel et mindre område, et bed, en vanskelig skråning, en uteplass, en portal eller inngangsparti o.l. Det sies sjeldent noe om helheten.

Det synes også å gjenspeileseg i hageblogg-verdenen og mange hagetidsskrift, der det kan være utrolig mange bilder av pene blomster, detaljer og pynteting, men få bilder som formidler opplevelse av selve hagen. Mye blomsteropplevelse, men lite hageopplevelse synes vi. Av og til kan det også bli litt slik i vår egen bloggg. Litt av grunnen kan nok være at mange av oss liker å fotografere, og jeg opplever at det er enklere å ta fine nærbilder, enn gode oversiktsbilder som ikke virker rotete. Vi opplever også at  det også at det er raskere, i en travel hverdag, å knipse, og legge, ut noen pene frøposebilder med korte kommentarer på bloggen, enn å skrive innlegg med et mer faglig innhold om hagens hvorfor og hvordan. 

Da vi begynte med vår hageblogg, ønsket vi at den skulle ha en forholdsvis hagefaglig profil. Siden vi ikke hadde mye gartnerkunnskap, men en del kunnskap og erfaring innenfor estetisk formgiving og komposisjon, ønsket vi derfor å skrive om selve prosessen med å utforme en hage - hvordan og hvorfor. Ganske snart følte vi oss nesten litt alene om dette, da det ble skrevet mye mer i hagebloggene om det en kunne ha i hagen, enn om selve hagen, og dens utforming og design. Når det var snakk om design var det også som oftest i forbindelse med utformingen av et bed, en uteplass, et inngangsparti o.l. og ikke hagen som en helhetlig komposisjon. Slik som det ofte også er i ulike hagetidsskrift. Vi registrerer også  at innlegg med mange pene nærbilder av blomster, dyreliv og pynteting  I HAGEN har langt flere lesere, og får adskillig flere kommentarer enn de mer faglige innlegg om SELVE HAGEN og utformingen av den. Vi tillater oss å si at vi gjerne kunne tenke oss flere blogginnlegg med mer fokus på SELVE HAGEN enn på alle TINGENE I DEN. 

På tross av at det har vært mange pene blomsterbilder (særlig om våren) også i innlegg på vår blogg, forsøker vi å få den til å framstå mer som hageblogg enn som blomsterblogg, siden vi klart er mer hagegale enn blomstergale. Vi ønsker å fortelle om hva vi gjør i hagen, og hvorfor vi gjør det. Og å formidle noe om hvordan vi tenker, vurderer og planlegger. Altså hvorfor vi gjør som vi gjør når vi lager en hage

For det ligger som regel alltid noen estetiske-, og hagefaglige vurderinger bak det meste av det vi gjør. Lite er overlatt til flaks og tilfeldigheter. Vel, dette ble nærmest en programærklæring om hvordan vi ønsker at vår blogg skal være, og hva slags blogg-, og magasin-stoff vi også liker å lese. Andre får selvfølgelig gjøre med sin blogg som de ønsker. Det viktigste er jo at en synes det er morsomt å holde på, enten det er med hage og eller blogg. 

Det vanskelig å se de to store hagedammene på oversiktsbildet, siden de delvis blir skjult av hekk og andre planter. Derfor tar jeg med dette bildet av den øverste dammen, som (Bilde av den andre kommer senere i dette innlegget.) vi passerer på vei ned i  det vi kaller prydhagen.

Hagen  er ganske skrånende, og før vi plantet en eneste staude eller tre i bakken, brukte vi faktisk veldig mye tid på å planlegge. Og da snakker jeg ikke om noen timer, men uker og måneder. Og det vi planla, var:

1) Utforming av hagens form, i forhold til hus, gårdsplass, tilgjengelighet, utsikt, sol-, og vindforhold. 
2) Vi jobbet også med utformingen av selve terrenget. Ut fra den skrånende-, og litt kuperte tomten, og ønsket om å lage flere ulike hagerom, basert på bruk og tema, endte vi opp med flere store eller mindre nivå i hagen.
3) Både i tilknyttning til utformingen av terrenget, og plassering av ulike hagerom, tenkte vi også på hagens tredje dimensjon - høyden, og fant ut hvor omtrent vi ville ha høy beplantning som skapte skygge og lunet mot vind, hvilket områder som skulle ha mer hekk-, og buskehøy-beplantning, og hvor det skulle være lavere beplantning med stauder. Det er lett å glemme denne tredje dimensjonen! Det er viktig for å lukke og åpne hagen for innsyn og oppdagelse, og gjøre den spennende. Hele hagen skulle ikke kunne sees på en gang , men være nok hemlighetsfull til at den måtte oppdages gradvis når en vandret rundt i den.
4) Deretter ble hagens struktur planlagt mer konkret med stier, trapper, hekker, plassering av lekestue, utforming av opphøyde bed, uthus, hagedammer osv. Alt sammen ble brukt for å skape en tydelig og ryddig struktur, som både skille de ulike hagerommene fra hverandre, og binde dem sammen til en helhetlig hage med en gjennomgående identitet.
5) Deretter fokuserte vi på utformingen (dvs. form) og møblering av de enkelte hagerom. Dette viste seg imidlertid å være vanskeligere enn hva vi trodde, og det ble i stor grad en kontinuerlig prosess underveis i hele annleggsperioden de kommende årene. Her gjaldt virkelig prinsippet om at veien blir til mens man går.
6) Til slutt så vi på planene (tegning) og notatene vi hadde gjort, og forsøkte å se for oss hagens fjerde dimensjon. Den er det enda lettere å glemme; Hagens tidsperspektiv. I motsetning til et maleri, så forandrer hagen som kunstverk seg fra år til år. Planter vokser i både bredde og høyde. Vokser inn i hverandre så de kan ødelegge for hverandre, og smale stier kan bli trange og uframkommelige. I høyden kan enkelte planter ødelegge utsikten, eller noen av trærne kan ha blitt store nok til at de kan stammes opp så vi kan gå eller sitte under dem osv. Dette vil kunne medføre en del forandring, planteflytting og ekstraarbeid, og  kan gjøre at hele hagen forandrer karakter - som oftest til det bedre! Feilen de aller fleste av oss gjør, er at vi starter med å plante alt for for tett.  Nettopp fordi vi ikke er oppmerksom på den fjerde dimensjonen. Som i hageprogrammene på TV, ønsker vi at det skal se tilvokst, ferdig og fint ut med en gang. Men hagene våre blir ikke til på noen få timer eller dager som på TV, derfor må vi forsøke å forestille oss hvordan den blir om fem eller ti år, når vi utformer både terreng, hagerom og beplantning. 


Tegningen over er en justert versjon av den første som ble laget, etter ca. fire år. Det har også skjedd mange forandringer i de senere årene, men vi har ingen ny tegning av hagen. Selve strukturen er imidlertid fortsatt den samme, og kan gi et visst inntrykk.

Selv om ikke alle detaljene var på plass, hadde vi altså likevel en konkret og gjennomtenkt helhetsplanplan for hagen, før vi stakk spaden i jorda og tok vår første handletur til plantesenteret. 

Det ble gravd bort, og fylt på, og i dage er resultatet at hagen har 10 ulike nivåer med skrånende stier, gangveier eller små og store trapper imellom. På disse nivåene har vi laget i alt 12 laget ulike hagerom som er bundet sammen av den gjennomgående strukturen slik at de sammen framstår som en innholdsrik hage. 



Jeg har nå lyst til å ta dere med på en runde - bokstavelig talt - ikke i hele hagen, men i det største av hagens rom; prydhage-rommet, som utgjør området rundt den nederste av de to plenene i hagen, på hagens nederste nivå. Rundt denne plenen ligger fire store, innholdsrike og opphøyede bed. På plenen vokser det fire trær som solitære skulpturplanter. Sett fra annen etasje ser rommet slik ut:

En buet S-form som går igjen flere steder i hagen, for å gi den en gjennomgående rytme, er også basis for utformingen av plenen i hagerommet, bortsett fra to skarpe hjørner som står diagonalt ovenfor hverandre ved to av inngangene til hagerommet. (Ett ved portalen til høyre, og ett ved portalen som så vidt er synlig nederst i venstre hjørne). Dette for å markere de to inngangene, skape  kontrast, og gjøre formen spennende, samtidig som plenen og rommet får en god rytme som finnes i hagen forøvrig. De opphøyde bedene får jo automatisk den samme organiske formen inn mot plenen. Jeg tipper at hagerommet, med de omkringliggende bedene utgjør omkring 300 kvadratmeter

På vei mot prydhagerommet (med uthuset bak oss) ser vi den store roseportalen - som enda ikke er tilvokst. Det å gå gjennom eller under ting som trær, busker og portaler i hagen, gir en god følelse - kanskje av trygghet? (Ting ble klippet kraftig tilbake denne våren, og en rose måtte erstattes med en ny...) Bedene er opphøyd med granittstein og torvblokker i kantene. Noen steiner har i tillegg også en dekorativ effekt. Opphøyde bed forsterker opplevelsen av at hagen har flere nivåer (tredje dimensjon) og at du går mellom dem - ikke bare ser ned på dem.

Dette er hva vi ser før vi passerer gjennom portalen som har et "tak" som er 3.5 meter bredt, mens selve portalen er en drøy meter dyp. Jeg skal nå gå innenfor, stille meg midt på plenen og ta deg med på en 360 graders snurr.

Når vi stiller oss omtrent midt på plenen i den retning vi kom inn, og ser rett fram, ser det slik ut som på bildet over. Den kanadiske fjellhemlokken er ett av de fire trærne som vokser i plenen. Vi synes den er fantastisk flott. Bakerst er et opphøyet bed på ca. 70 kvadratmeter med 20-30 cm. høye kanter av stablede flate steiner. I bedet vokser det en blærespirea (bak furutreet), et par tuiaer og noen skogsplanter som gran og rogn - alle i bakgrunnen og ikke så synlige i bildet.  Disse skjermer mot vårsola, og skaper vandrende skygger gjennom hele sommeren for flere rododendron, asaleaer, japansk prydkirsebær, syrinhortensia og det nyanskaffede brokbladete tempeltreet, hortensiatreet og en del stauder som vokser innimellom og i forkant av bedet. Portalen  til høyre i bakgrunnen, leder ut av hagen, med sti ned mot sjøen.


En liten dreining til venstre, så ser vi hva som er bak furutreet som er mellom fem og seks meter høyt.

 Den største og nederste hagedammen kan  så vidt sees helt til venstre. Bakenfor denne vises pelargoniahuset, og mellom dette og hagedammen er det et opphøyet bed på ca. 20 kvadratmeter, hvor det vokser tre rododendron, flere juleroser, trillium,  blåveis, primula og bispeluer, samt en skjermgran og det nye brokbladete tulipantreet - i midten som et klart blikkfang. 


Her tar jeg noen skritt fram, for å vise tydligere området bak furuen. Til venstre for furuen ser vi den øverste enden av bedet der vi denne våren har fjernet tre tuiaer for å gi plass til en japansk lønn, et tempeltre (brokbladet) og et hortensiatre (som vi håper vil klare seg).


Tre skritt tilbake igjen, og litt mer til venstre (vi har nå dreid omtrent 90 grader.) dukker den store hagedammen opp, med stenbelagt platting og sitteplasser på den andre siden av dammen - foran hekken. (Vårt hus til venstre bak).

Her tar jeg med et "nærbilde-light". Portalen i bakgrunnen er ved stien som leder ned til uteplassen ved dammen, som ligger ca. 80 cm. lavere enn stien bak hekken. Bekken fra den øverste dammen renner ut i forkant av den store bambusplanten. Til høyre i bildet er den nyplantede komarovlønnen; Acer Tschonoskii ssp. Koreanum.

Så dreier vi noen grader til. Her er inngangen til den singelbelagte femten meter lange "skogsstien"., som vi betrakter som et eget lite hagerom. Midt i bildet står en fem meter høy Gingo - tempeltre, og litt mer til venstre dukker et nytt opphøyet bed opp. Det er omlag 40 kvadratmeter stort, og inneholder en rododendron, to asaleaer, en parykkbusk, en japansk viftelønn, to trepeoner, to magnoliaer, to roser og en klematis på den store portalen, og det etter så hvert store hasseltreet. Foran i bedet og innimellom trærne vokser 20-30 ulike små og store stauder. I forkant sees halve det hengende morbærtreet.


Det er neppe maken til det Sakkeus klatret opp i for å se Jesus. Bak er portalen vi kom inn gjennom, og uthuset med det lille sommergalleriet i bakgrunnen. Her ser du også ett av  de to hjørnene i formen på plenen. (Det andre hjørnet var gjemt bak bronsebladene tre bilder tilbake.) Vi har nå i alt snudd oss 180 grader.

Til venstre for roseportalen (sett fra plenen) er det enda et opphøyet bed. Det var på ca. 30 kvadratmeter, men har blitt utvidet (mellom det vi ser og uthuset), så det nå er omkring det dobbelte - altså ca. 60 kvadratmeter. Her vokser to magnolia, en katalpa, en stor barlind, en dvergsyrin, en hibiskus (som foreløpig står i krukke), en nukatsypress, en oppstammet kuleklippet ullpil, en hortensia,to trepeoner, en papirbarklønn og en hemlokk. I tillegg er det foreløpig ca 25 stauder i bedet, og mer blir det i løpet av sommeren.

 Hibiskusi krukken er nummer tre i rekken av hibiskuser i hagen. De to andre er skjult av vrihasselen på bildet, og har overvintret ute med røttene i bakken noen vintre. Nummer tre skal plantes i bakken neste vår. Dvergsyrinen står ved siden av hibiskusen i krukke.


En titt bak, på den andre siden av vrihasselen.


Vrihasselen står som du ser i plenen med svart jord rundt seg. Ikke noe gress eller ugress som stjeler tilgangen av vann og næring. Bedet til venstre er en del av det 25 meter lange bedet som vokser foran alperipshekken. Det var tidligere et ganske smalt bed, men har sist høst, og i vår blitt utvidet med en halvøy som stikker ut i plenen. Her vokser i tillegg til noen stauder, en skjermgran, en franklinia og en stewartsia. Ellers i bedet foran hekken vokser to forskjellige koreanske korneller, en nikkesyrin, en blodhassel, en koreansk do dong rogn, en oppstammet lerk og en søyletuia, Innimellom alt dette er det mange stauder som orkidè, ormedrue, hosta, geranium, allium,....... fjellflokk,og noen bunndekkere hele veien. 

På den andre siden av denne halvøya er vi tilbake ved den kanadiske fjellhemlokken vi så på det første bildet, med blodhasselen i bakgrunnen og den ene koreakornellen til høyre for denne. Som du ser er alle kanter mellom bed og plen belagt med tilskårne 30x30 cm. betongheller. Dette for at gressklipperen kan kjøre opp på hellene og vi slipper å stadig bruke kantklipperen. det hindrer jo også gresset fra å vokse inn i bedene.

 Slik er dette hagerommet utformet og beplantet, med store opphøyde bed rundt en organisk utformet plen på ca. 100 kvadratmeter. I alt tre portaler leder inn og ut av dette hagerommet.  Portalene er, i likhet med våre andre portaler, utformet slik at de fungerer som nysgjerrighetsskapende tittehull når en går forbi på utsiden.Vi så gjennom den største portalen helt til å begynne med. Her kan du få titte gjennom en av de andre, som er litt mer tilvokst enn den første jeg viste:


 Til slutt: For å imøtekomme de som gjerne vil se mer av plantene I HAGEN, og litt for å gjøre godt igjen hvis jeg har tråkket noen på de grønne tærne - tar jeg med noen ferske  bilder av planter i hagen - uten kommentarer:


















Planlagt hilsen fra Eirin og Lars,
 som nesten kan sies å høre hjemme i kategorien
 "ting i hagen". Og vi hører gjerne hva andre tenker om dette.


BARE "HAGEVANDRING" DENNE GANG...

$
0
0
 Det første jeg fikk tips om da vi skulle sette i gang med blogging, var at: Dersom du ikke har noe fornuftig å skrive om, så ikke gjør det! Og det har jeg forsøkt å holde meg til. Det var jo litt det forrige blogginnlegg (som jeg skulle ønske hadde blitt lest av flere!) blant annet handlet om. Da hadde jeg faktisk noe jeg syntes var "viktig" på hjertet! Denne gangen blir det litt motsatt. Har egentlig ikke noe spesielt på hjertet, bare en stor godtepose med "hagesmågodt"å dele ut. Hele 50 biter. Kanskje til og med noen av dine favorittbiter?

For de siste par ukene har vi gjort lite i hagen - utover å vanne og luke, og har derfor ikke noe nytt å fortelle om selve hagen. Så her kommer en billedserie om pene planter i hagen, med korte kommentarer. Jeg begynner med dette bildet av vår Calicantjus (kinesisk krydderbusk), som i dag blomstrer for første gang.

  Og det ble en veldig vakker opplevelse! Vi har opplagt fått en favoritt til i hagen (i tillegg til den koreanske kornellen etter nesten fem uker med vakker blomstring!). 

Vi har mange ulike - kanskje 30-40 bladliljer - hosta - i hagen, og flere av dem har begynt å blomstre den siste uken. Her kommer et lite utvalg:

Forholdsvis småbladet og morsom bladlilje fordi den krøller og vris seg. Den vokser under noen skyggefulle syriner.

Det samme gjør disse.

  På skyggesiden av gårdsplassen holder på å lage en liten samling av noen av dem.

Denne storbladete hostaen vokser under en blodhassel.

Denne småbladete hostaen vokser under en vanlig hassel

Her vokser to storbladete hostaer over en liten steinmur ved uteplassen ved den store hagedammen.

Og mange av hostaene blomstrer.  Som snilene, er også vi veldig glade i hosta. Men det er nok også den eneste likheten. Vi er hverken spesielt treige eller slimete, og gjør lite skade i hagen.

Disse står også under noen syriner nede ved hekken. Grønn med hvitt i kantene...

...og en hvit med grønt i kantene.

Og gul med lysegrøn, og mørkegrønn i kantene.

Og en storbladet grønn med hvite kanter

Eller lysegrønn og mørkegrønn.
Denne vokser delvis under en flikete japansk lønn

Denne smålbladete og ensfargede bladliljen tåler faktisk å stå i full sol uten å bli blek eller få sviskader. Den står like ved den øverste av de to store dammene.

Denne mer blå-grønne og storbladete varianten får hvitere blomster, mens mange av de andre får mer lyseblå blomster. Så noe litt annet:

Bunndekker er bedre enn ugress!

Stålklematisene vokser bra i sine stativer av armeringsjern.

 
Akkeleiene har en tendens til å dukke opp med stadig nye "antrekk". Akk-så-lei en kan bli av det! Denne derimot kommer igjen år etter år i den samme vakre kjolen.

Fikentreet som ble kappet helt ned etter frostskader for to år siden har fått en god ny start. Til våren må det beskjæres og formes mest mulig som et tre. men en del fiken ser det ut til å bli allerede til høsten.

Sukulenten er dekorativ i steinbedet foran uthuset.

Klematisen er det også plass til på den store roseportalen

Og så et par bilder fra den øverste hagedammen.

Jo mer det vokser til langs kantene og i vannet, jo finere blir det.

De høye blomsterstenglene på alunrot er veldig dekorative mot en grønn bakgrunn.

Eirin bruker en del tid på å vanne og stelle alle sine pelargonier. De fleste er ganske vanlige, men det finnes også  noen litt sjeldne eller eksklusive litt innimellom. Jeg har ikke greie på det men knipset noen jeg syntes var fine:







En ca. 40 cm. høy daglilje.

En gul papave - ca. 30 cm. høy.

Kan nesten minne om hvit syrin, men neida; det er ligusterhekken som blomstrer!

Veldig liten krage på denne presten. det er nok ingen sokneprest, men kanskje bare en kapellan eller hjelpeprest.


Det brokbladede tempeltreet blir bare finere og finere.


Nå har også flere av liljene begynt å blomstre. Her er et par-tre av dem.






Noen synes det nærmest er ugress, men dersom den holdes under kontroll, er den jo vakker. Her har den ca. fem kvadratmeter å utfolde seg på under noen syriner, på toppen av en liten steinmur.


Og noen peoner som fortsatt holder hodet høyt.






På veggen bak lekestua (der barn ikke kommer til) vokser denne klatrerosen, som kan sees fra gangstien på nedsiden av skråningen på baksiden.


Japanspireaen som vokser foran og under blærespireaen, har begynt på sin andre blomstringsrunde i sommer.

Vi har noen eksemplarer av sommerblomsten løvemunn i hagen. Og så har vi fått denne løvehalen. Og den har jo absolutt likheter med en løvehale. Løvemunn og løvehale. Kanskje vi ender opp med en hel løve neste år? Vi har jo noen eksotiske ting i hagen fra før av, som egentlig ikke skulle kunne vokse her. Så kanskje hel løve blir det neste? Men nei - da kan vi jo ikke holde åpen hage!

Ballblommen er helt utsprunget, og blomstrer nok ikke mange dager til...


Et par roser holder på å vokse til på portalene våre.




Midt inne i hage-jungelen står den storbladede katalpaen lunt og fint i den vandrende skyggen.

Side om side, med magnolia (foran), parykkbusk, blå riddersporeog hassel i bakgrunnen.


Den storbladete kastanjebronseblade-stauden har ikke bare flotte blader, men er også et syn når den blomstrer.


Det er deilig og beroligende å høre lyden av bekken som renner ut i den nederste dammen, med litt vakkert gult ugress langs kanten.

Håper du likte godteposen vår. Hilsen Eirin og Lars.



BORTE BRA; MEN HJEMME ER DET MYE SOM BØR GJØRES....

$
0
0
Borte bra, men.... Vi vrir litt på det kjente ordtaket, slik at det passer til den virkeligheten som de fleste hageentusiaster opplever: ...men hjemme er det mye som bør gjøres! Likevel ruller vi altså sammen hageslangen og legger ut på tur - midt på tørre sommeren, for å besøke venner og hager.

 Med tanke på vanning og stell er det kanskje ikke så smart,  men vi vet også at det smarteste vi har gjort når det gjelder å skape vår egen drømmehage, har vært å besøke-, og bli inspirert av, andres hager. Og det har vi tenkt å fortsette med ! Så sist søndag, for en uke siden, ble krukker og potter med planter plassert i  vannfylte kar, eller vannet godt og satt på skyggefulle steder.

Pelargonier ble plassert under taket på uteplassen nede ved uthuset, bak stoler og bord på terrassen....

... og i kroken ved inngangen i underetasjen.

 Bilen ble pakket, og GPS`en programmert inn med ankomststed Stockholm, via hyggelige landeveier og småsteder gjennom vestre og østre Bohuslän. Fint vær, og deilig å kjøre åpen bil (cabriolet) på svenske krongleveier i sløvt tempo, sammen med med kjærsten gjennom 48 år i det andre setet. I fem dager skulle vi besøke venner og hager i Stockholmsområdet. Første stopp var hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø.

 De har ikke en villahage slik som vår, men et torp (småbruk)  på ca. 20 mål, hvorav ti er gjerdet inn- mot elg og rådyr.

Eiendommen kan best beskrives som en stor naturhage, der de menneskelige inngrepene er minimale, og alltid på naturens premisser. 

Over alt sklir de to tingene naturlig over i hverandre, med partier av grunnfjell som kommer til syne mange steder. Rundt i denne naturparken finnes i tillegg til bolighuset, en jordkjeller, et gjestehus, hønsehus med hønsegård, to drivhus, redskaphus .... 

....og et orangeri. Det siste er fortsatt bare nesten helt ferdig. 

Foran de to drivhusene er en stor og innholdsrik kjøkkenhage der Laila og Johan langt på vei er selvberget med det meste av deilige grønnsaker.

Her er litt av aspargesbedene.

Det store drivhuset på 21 kvadratmeter er for dyrking, mens det minste mer er en arbeidsplass for såing, prikling og lignende.



 Johan har laget høye gjerder mot skadelige inntrengere som elg og rådyr.

Jeg ble umiddelbart litt misunnelig på den ryddige redskapsboden på uthuset. Jeg hadde planer om å få gjort noe tilsvarende inne på vårt eget uthus i sommer, men prosjektet er nå utsatt til neste sesong.


Neste dag besøkte vi kunstsentret  Artipelag. Fantastisk arkitektur, vakkert beliggende i flotte omgivelser på  Värmdø. Fra bygningen var det laget en "rampe" ned til en brygge ved sjøen, der båter med besøkende kunne legge til.


 For tiden ble det vist to utstillinger på senteret. Den ene var med arbeider av  maleren og grafikeren Giorgio Morandi og keramikeren Edmund de Waal, som begge var opptatt av elementers forhold til rom og lys, og passet godt sammen. Mens den andre utstillingen bestod av arbeider av den norske kunstneren Bård Breivik. Svært spennende utstillinger for den som er interessert i kunst og estetikk.  Som kunstsenter i vakre omgivelser, kunne det minne mye om Hennie-Onstad-sentret her hjemme, eller Louisiana på Sjælland.


På ettermiddagen, samme dag, besøkte vi hagesentret/plantskolan Zeta utenfor Stockholm. det var utrolig fint. Flott laget, nærmest som en botanisk hage, med et stort utvalg av planter. Her kunne vi brukt en hel dag! Noen shopping ble det imidlertid ikke. Det var heller ikke planlagt, og vår lille to-seters sportsbil er ikke akkurat noen varebil.


Alt var veldig veldig  oversiktlig og ryddig, med god informasjon på skilt og merkelapper. 


Her er fra en avdeling med et masse små lønner.

 Ikke noe ugress i bed eller gangstier, 





Prisene på både planter og i kafeen var helt greie, tatt i betraktning hvor mange ansatte  som ga førsteklasses service til kundene.


Vi takker for gjestfrihet, spennende møte med to idealistiske mennesker med mange baller i lufta, og som det var veldig hyggelig å bli kjent med. Takk til Laila,  Johan og hunden Tim, som nå har en stående invitasjon til Norge og Sponvika.


På dag tre, onsdag, tok vi toget (10 min.) inn til Stockholm sentrum, og sløvet litt rundt i byen. Stockholm består av øyer med kanaler og broer. En to og en halv times båttur "rundt  i byen" var både interessant og hyggelig. Veldig fint å se byen på denne måten. "Under the bridges" het turen. 

Dag fire begynte med en tur til Carita og Bertil utenfor Södertälje. Vi har også blitt kjent via hageblogging på nettet. Og vi følte oss veldig hjertelig velkommen.

Etter en grundig og inspirerende omvisning i hagen var det kaffe og kaker, eller "fika" som svenskene sier.


En flott villahage på halvannet mål, med mange elementer vi kjente oss hjemme i, slik som bed med flate steiner satt på høykant.



Bertil har sveiseapparat, og hadde laget mange stativer og skulpturelle innslag i hagen. Inspirerende for meg som fikk sveiseapparat i 70-års gave noen dager etter festen vi hadde!



Oppreiste granittstolper med matchende beplantning blir en fin hageskulptur.


Vi likte godt gjerdet de hadde laget for å holde rådyrene ute!

Vi har mange barlindbusker hjemme, men ikke denne tofargede - Taxus baccata - som umiddelbart ble satt på ønskelisten.

De poetiske innslagene var mange, og etter vår smak. Dette var i det hele tatt en villahage slik vi liker den, der de mange flotte innslagene var som små skatter, elegant og passe mye bortgjemt i hagens mange rom,  som måtte oppdages litt etter litt, etter hvert som en vandret rundt på hagens mange smale stier. En veldig innholdsrik og inspirerende hage ! 

Hønsenetting på overflaten av torvblokkene var en smart måte å løse problemet med at fuglene hakker dem i stykker, Det skal vi kopiere her hjemme. Nettingen synes jo ikke etter et år eller to, når mose og lav vokser til. En riktig nyttig og hyggelig opplevelse, og det vil være hyggelig hvis Carita og Bertil en dag gjør gjenvisitt.

Dette var første av to innlegg fra vår Stockholm-tur. Neste del kommer om noen få dager, og handler om besøket i Nora og Peters hage, om besøk i den vakre stadsparken i Örebro, og hvordan det var å komme hjem til egen hage igjen.

Ut-på-tur-hilsen fra Eirin og Lars.



BORTE BRA, MEN.... - Del 2

$
0
0
Først vil vi takke for alle hyggelige kommentarer på vårt forrige innlegg. (Denne gangen takker vi her, i stedet for å besvare hver enkelt kommentar.)  Takk for at dere tok dere tid til å "bli med på turen" og kommentere den! 

Her kommer del to, eller fortsettelsen, av vår reportasje fra hageturen til Stockholm.
Etter besøk hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø, og Carita og Bertel utenfor Södertälje (som vi skrev om i forrige innlegg), reiste vi Østover igjen, til Nora og Peter på Tyresö.


Stockholmsområdet var ikke slik vi husket det fra 70-tallet, og det opplevdes ikke akkurat som et drømmeområde for biltur-kjøring. Takket være bilens GPS ankom vi likevel den fine gårdsplassen til Nora og Peter utpå ettermiddagen, dag fire. Nora og Peter hadde besøkt oss forrige sommer, og nå hadde vi altså avtalt en gjen-visit. Vi gledet oss til å møte dem igjen, og å se det omfattende hageprosjektet deres som vi har fulgt på deres blogg de siste årene. 

Eiendommen ligger flott til, med vakker utsikt mot Østersjøen, kun en liten spasertur ned bakken, til badeplass og brygge.


Vi får av og til høre av besøkende at vi må være ganske gærne som har satt i gang et stort hageprosjekt hjemme i Sponvika. Men med Nora og Peter opplever vi at vi har blitt kjent med noen som må være minst like gærne. De har satt i gang et veldig stort og arbeidskrevende hageprosjekt. Det hjelper jo litt å være 30 år yngre enn oss, men vi var, tross alt, ikke småbarnsforeldre da vi satte i gang for 15 år siden, slik som Nora og Peter er.


Den bratte fjelltomten  har blitt terrassert fra øverst til nederst, med mange ulike bed og avdelinger, bundet sammen til en helhet av gangstier, smale kanaler og små trapper. Et skjult rør-og-presenning-system ledet regnvannet fra takrenner via sisterner, ned gjennom hagen, fra bed til bed. Med egen brønn og regnvann, må vannet gjenbrukes flere ganger på sin ferd gjennom hagen.  Det  var imponerende laget, og fortjener nesten å bli omtalt som ingeniørkunst.


Her er en av steintrappene i hagen.


Det var kjørt inn og fylt på mange lass med jord, men over alt stakk grunnfjellet opp på en veldig dekorativ måte.  Denne hagen var virkelig en gjennomtenkt og  kultivert hage, i godt samspill med opprinnelig natur. 

Det skal mye til før vi mister pusten, men arbeidet som hittil hadde blitt lagt ned i denne hagen tok nesten pusten fra oss. Og vi var imponert over både innvendig ombygging av gammelt hus, og det omfattende hageprosjektet. Peter er  en virkelig handymann, og Nora ser ut til å ha mye god smak og pågangsmot så det holder!  


Litt fika ble det her også med supergod kake med jordbær og blåbær.


Også her var rådyr og andre uønskede gjester stengt ute ved hjelp av høye gjerder. Det morsomme var at Peter lagde disse bambus-leveggene samme uke som vi laget våre. Riktignok laget vi kun 10 meter med slikt gjerde, mens de holder på rundt hele tomten. Men design og prinsipp var helt likt. Nedenfor skimtes Østersjøen og Bottenviken. 

Vi har  kun vist noen få  bilder fra hver hage. Vi skulle gjerne ha  vist mange flere fra de tre fine hagene, men det sterke sollyset  gjorde at mange av bildene vi tok ikke ble brukbare. Du kan imidlertid se mange flere, eller lese mer om hagene vi besøkte, hvis du går inn på de respektive bloggene:

Nora og Peters hage: http://minatradgardar.blogspot.no/
Laila og Johan: https://fagerdalatradgard2.blogspot.no/
Carita og Bertel: https://tradgardenklarbaret.blogspot.no/

Vi hadde egentlig planlagt at vi skulle bruke et par dager på hjemturen, litt lenger mot nord, gjennom Värmland. Men rykte om at regnet hadde uteblitt hjemme, og at det var knusktørt i hagen gjorde at vi valgte  "straka vägen" om Örebro, Karlstad, Ed, Kornsjø og hjem til Sponvika. Vi svingte også innom et par steder som Johan hadde foreslått, og ble spesielt betatt av det lille stedet Mariefred. Det blir mange timer i bil på en dag, og da er det godt med noen stopp under veis for å strekke litt på kroppen. Vi hadde hørt at det fantes en vakker og spennende stadspark i Örebro sentrum, og bestemte oss for å besøke denne. 


Og det ble en veldig positiv overaskelse. Parken ligger ved kanalen som går/renner gjennom byen. Foruten selve stadsparken, er store deler av områdene på begge sider langs kanalen også veldig vakre og parkaktige. Så parken oppleves større mye enn hva den faktisk er. Innholdsrik og så velstelt! Her skulle vi gjerne ruslet rundt en hel dag. Sjarmerende bebyggelse, flotte gamle broer, turstier og benker, skulpturer og instalasjoner...


Det var bare rett og slett veldig vakkert!


Selve parken hadde en tydelig  struktur, og var delt opp i ulike soner, bundet sammen til en spennende helhet av stier, pergolaer og kanalen som rant gjennom. Her var områder for hvile og stillhet, sosiale samvær, eller ulike fysiske aktiviteter. Det botaniske mangfoldet var stort. På bildet over ser du fra den store rosehagen.Tenk å ha en slik park midt i byen.  


Her kunne en tilbringe noen timer med bare å ligge på gresset med en god bok,  grille eller spise medbrakt lunch/middag med familie og venner, eller slå et slag  tennis på parkens tennisbanen. Da vi var der, satt satt noen musikere og forbredet seg til kveldens konsert på den store utescenen.


Et stort område i parken var avsatt til lek og spill for barn/barnefamilier. Husker, sklier, klatretårn, labyrinter, basseng og mye mer. Her var det mange mennesker - men absolutt ikke trangt eller antydning til køer!


Av og til skled en sightseeingbåt stille forbi på kanalen, og hadde vi hatt tid, ville vi sikkert ha blitt med på en liten "seilas" ned kanalen og ut på den store og vakre innsjøen Hjälmaren. Men det får kanskje bli en annen gang...


Kreativt formklippede busker.


På grøntområdene langs kanalen var det stilt ut mange morsomme skulpturer og instalasjoner. Tårnene over var laget av oppklippede brus og øl burker som var klippet opp og stiftet sammen.


Denne var laget av plastikkrør, omtrent som en haug med kjempestore sugerør som er i ferd med å falle ut av den store esken som har veltet...



På en av plenene i stadsparken balanserte denne bronsekvinnen på den smale skinnen over vannet.


Mest fascinerende syntes vi denne fiskeren var, der han, midt på kanalen, satt på sin trillekoffert, på et avbrukket isflak, og pilket gjennom et hull i isen. Ved siden av ham stod en gammel "reiseradio".


Isflaket plassering i de vakre grønne omgivelsene var jo bare helt genialt (syntes vi), hvis dette skulle være et kunstnerisk innlegg i debatten om global oppvarming og klimaendringer.

Parken og de omkringliggende områdene, var både:

en botanisk hage for den hageinteresserte,
en stille sted for rekreasjon og hvile midt i byen, 
en turistattraksjon,
et utendørs kunstgalleri,
et sted med stor scene for konserter og annen scenekunst,
et sosialt møtested for familie, venner, naboer, og byens borgere,
et sted for aktivitet lek, mosjon og trening.

Kort sagt en veldig allsidig og vakker park/hage, og kanskje det "hagebesøket" som overrasket oss mest på turen - siden vi ikke visste noe om det på forhånd.

Så var det hjem igjen - akkurat tidsnok til å få satt igang vannspredere og reddet tørre krukker og tørt drivhus, før kvelden  tok slutt. (Nei vi har fortsatt  ikke noe automatisk vanning med digital styring fra mobilen).


 Mer om hva som møtte oss i hagen her hjemme, kommer i innlegg om få dager.

Hilsen fra hjemvendte
Eirin og Lars


BORTE BRA, .....MEN HJEMME ER DET MYE Å GJØRE -del 3.

$
0
0

 Aller først: Neste helg, 5 - 6 august, ønsker vi velkommen til ÅPEN HAGE, fra klokken 13.00 til klokken 17.00 


Så var vi altså tilbake i Sponvika igjen - for elleve dager siden - etter turen til Stockholm. Som overskriften på innlegget sier:"men hjemme var det mye å gjøre", var det akkurat slik det var å komme hjem. Veldig mye å gjøre! 

Sånn blir det naturlig nok når en tar fem dagers ferie fra en innholdsrik hage med mye som skal følges opp. Noen lang ferie er helt uaktuelt. En får heller prøve å ta noen slike småturer av og til i løpet av sommeren. Og vi har jo noen planer, som selvfølgelig må tilpasses hjemmehagen. Selvvalgt plageri kan vel noen mene.
Nå har vi nettopp også hatt tre dagers hyggelig besøk fra hagevenner på Jylland, og har først nå hatt anledning til å sette oss ned bak PC`en. Her skal du få se litt av det som møtte oss da vi kom hjem, og hva som har skjedd de siste dagene:


Vi hadde vannet godt før vi reiste. Så fem dager med solfri himmel og mellom 20 og 25 grader hadde gjort at hagen virkelig så frodig ut!


Den øverste hagedammen var knapt nok synlig fra den ene siden.


litt mer så en fra den andre siden.


selvfølgelig - og dessverre - hadde ugresset grodd like mye. 


Så det var bare å sette i gang og luke. Det meste måtte lukes for hånd, men den nye propan-svieren til under kr. 200,- ( en stang med flamme i den ene enden og liten propanbeholder i den andre viste seg å være utmerket mellom belegningssteinene og i kroker og sprekker. Bare svi litt så det visnet den ene dagen. og så brenne bort noen få dager senere når plantene hadde tørket inn. Og så deilig å luke uten å ligge på kne eller bøye ryggen!


I alt ble det 13 storsekker i løpet av en uke. Og det som ikke gikk i egen kompost ble kjørt til det lokale mottaket for hageavfall. Der blir det hentet av store trailere og kjørt til forbrennings-, eller kompostanlegg, i Trollhättan i Sverige. Og det skal liksom være miljøvennlig!

Spireabuskene hadde begynt å henge så godt innover trinnene i denne trappen, at den hadde begynt å bli vanskelig å gå i. Steinblokkene er tunge, men ved hjelp av spade og spett ble den flyttet ca. 20 cm. til siden i løpet av en formiddag.

Nykommer i hagen: Keisertre, Paulownia tomentosa, skal få en stor krukke ute i hagen denne sommeren, og først plantes i bakken neste vår. 

Og her kommer noen flere helt ferske bilder fra hagen:




Det gulgrønne urtidstreet utenfor pelargoniapaviljongen ser ut til virkelig å trives med passe mye skygge og fuktig jord..

Som sagt er det virkelig frodig i hagen om dagen, takket være godt vanningsarbeid. Det er vanningsforbud i kommunen, men det går an å søke om dispensasjon, og det har vi gjort.

Litt romantisk stemning er det også noen steder i hagen, som her ved krakken...

Nå blomstrer mange av liljene som stort sett vokser i området rundt dammer og bekk.

Her er Asiatisk lilje. Og det hører selvfølgelig med at det daglig må plukkes liljebiller, hvis en skal ha glede av dem.

Denne lys-rosa astilben er en av de vakreste vi har.

Klematis på en av portalene.

Og en annen klematis på en annen portal.

Og mer klematis. Joda, det var riktig fint å komme hjem til en frodig hage i full blomstring.

Og den røde hibiskusen (Syrisk rose eller Havairose) står fortsatt i krukke ute i hagen, og skal først plantes ut sammen med de andre hibiskusene neste vår.

Deilig atmosfære rundt uteplassen foran uthuset.

Og enda en daglilje

Vi har fem krukker med fuksia, eller såkalte tårer.

Hestemynte.


Sommer nellik.

På denne portalen vokser den røderosen Flammentans. Vakker og riktblomstrende, men  kort blomstringstid og ikke remonterende.




En blomst på det lille hortensiatreet! Hipp hurra!

Og her fra den største roseportalen ...

Det var behov for å klippe hekker, denne dverghengepilen og en hel del annet.

Her er slektningen til den mer vanlige klatrehortensiaen med rødgrønne blader og mer rosa blomster.

Denne vokser i steinbedet. Vi trodde egentlig ikke den ville klare seg i et så tørt bed, men den ser ut til å trives godt, og har virkelig begynt å bre seg utover.

Alle hostaene hadde begynt å blomstre da vi kom hjem.

Denne dukket opp i hagen i dag. En såkalt Blåvinge, sannsynligvis den sjeldne klippeblåvinge (Scolitantides orion)(tror vi). Den er oppført på den nasjonale rødlisten, i kategori en; som er sterkt truet.Bildet er langt fra optimalt, men er det beste jeg klarte å knipse. Det var sterkt solskinn, og hver gang jeg nærme meg med kameraet, fløy den sin vei før jeg rakk å stille skarpt.I tillegg hadde jeg sollyset rett inn på kameraskjermen. Den ble også skremt hvis jeg  zomet. Etter flere forsøk forsvant den, og jeg fant jeg den ikke igjen. Det var en liten skapning. Jeg vil tro at den på bildet er ca. 1,5 cm høy der den står.  den får vanligvis et vingespenn på 2,7-3,2 cm. Bedre bilder finne andre steder på nettet. Karsten kan sikkert fortelle oss hva som er riktig navn på denne. Han hadde i dag et bilde av samme sommerfugl på sin blogg.


Pipeholurten trives bra på denne portalen.

Hilsen fra Eirin og Lars 
som ønsker velkommen til Åpen Hage neste helg.




KLARE FOR BESØK....IGJEN...

$
0
0
 Dette har vært sommeren med veldig mange besøk, både her og der. For en drøy uke siden, etter at vi kom tilbake fra Stockholm, hadde vi tre dagers hyggelig besøk av Lone og Arne Astrup fra Jylland. Deres spennende villahage i Videbæk er en av de hager som har inspirert oss aller mest. Vi har tidligere skrevet om, og vist bilder av den, her på bloggen. (Du kan søke på stikkordet "ut på tur" eller "Danmark" i bloggens høyremarg for å lese om det.) Nettadressen til deres hagehjemmeside er: www.astruphaven.dk  Deretter kom Nora, (fra Stockholm, med bloggen "Mina tragårdar" ), innom en dag denne uken, med sin yngste sønn Jesper. Deres hage skrev vi om i et innlegg for bare et par uker siden. 

Det er faktisk hyggelig når enkelte blogg-vennskap blir noe litt mer enn det vi tidligere kalte "brevvenner".

 Mandag til uken kommer Tormod og Marit fra Kråkerøy på besøk. De er venner fra 70-tallet, som vi fortsatt har kontakt med. Deretter skal Eirin ha hageselskap med en  gjeng gamle studievenner, og så blir det nytt hageselskap i slutten av måneden med 10-15  venner fra tiden på folkeskolen på Lillestrøm. Og så hadde vi jo 70-års selskapet tidligere på sommeren.....pluss at våre to forlovere fra 1970 også har vært innom på hyggelig besøk. Og flere besøk venter vi utover sensommeren.....

 Så, før dagens ferskeste hage-nyheter; her kommer en liten tilføyelse til et tidligere innlegg; For noen få uker siden, fikk vi mange positive kommentarer på bildene av forskjellige hosta vi har i hagen. 



Langt fra alle ble avbildet, og på bildet ovenfor ser du en til. Det er jo som regel de storbladete hostaene som imponerer mest. Vi synes imidlertid også at de små hostaene er veldig fascinerende,  og fortjener litt mer oppmerksomhet. Særlig fine synes vi de er når de får vokse i større grupper. Og for de med små hager og begrenset plass burde de jo være en absolutt favorittplante, siden de er utmerket til å fylle små sprekker og "hull" der det ellers lett kommer ugress. På bildene nedenfor har jeg plassert en fyrstikkeske - siden den har en kjent størrelse - ved siden av noen av de små, og et par av de store, hostaene, så du kan få et litt bedre inntrykk av størrelsene det er snakk om.

Her er en lysegrønn versjon av en liten smalbladete hosta. Vi har også en mørk grønn versjon av den samme.

Og her en av de storbladete i grønn versjon.

Og en tilsvarende i lysegrønn versjon.

Og to andre mini-hostaer til.

Og enda ett par til.



Så til dagens "oppslag": Igjen har vi igjen luket masse, og kjørt bort enda et tilhengerlass med hageavfall, som vi ikke har kapasitet til i vårt eget lille kompostanlegg. Nå begynner vi å synes at hagen nærmer seg å se noenlunde velstelt ut, og bli klar nok til at vi kan ha åpen hage i helgen. 


Som det alltid sies eller skrives når det oppfordres til at vi hageentusiaster skal åpne hagene våre for publikum; så behøver ikke hagen å være perfekt. Det er jo for så vidt sant. Men det betyr vel ikke at den ikke bør være velstelt? At hagen er velstelt er jo  ikke det samme som at den er perfekt. Jeg synes selv at det er langt hyggeligere å besøke en velstelt hage enn en rufsete og ustelt hage. Og jeg synes ikke det hjelper om det kalles for cottage garden. Derfor forsøker vi å holde hagen vår mest mulig velstelt gjennom hele sommeren, og kanskje litt ekstra når vi skal ha Åpen Hage.  Da har vi jo mest glede av den selv, og synes i tillegg at det er mest morsomt å vise den fram. Og da er det fortsatt langt igjen til at hagen blir perfekt. Men det er jo helt uinteressant.


Under luking av et av hagens større bed i går (torsdag), oppdaget jeg hvor igjengrodd en stenbelagt sti inn til en granittbenk i bedet var. Hostaer og kastanjebronseblad hang helt over hellene i tillegg til at bundekkeren som skulle vokse mellom dem helt hadde dekket dem (hellene). Det var bare en ting å gjøre, hvis vi ikke skulle klippe bort de fine bladene; flytte helle-stien 30-40 cm.

Som tenkt - så gjort, selv om det hadde begynt å regne. To og en halv time tok jobben med spade og spett, og jeg benyttet  anledningen til å lage to trinn i forkant, der det tidligere kun hadde vært ett litt høyt trinn. Jeg glemte å ta et bilde før jeg satte i gang, men du kan i hvert fall se sluttresultatet.

Så ble det noen timer med fint vær igjen i dag (fredag formiddag). Akkurat lenge nok til å få lukket og ryddet litt til. Det begynner faktisk å se ganske greit ut etter hvert. I hvert fall bra nok, til at vi kan glede oss til å ha Åpen Hage i helgen. Vi håper selvfølgelig at det kommer mange innom, selv om vi ikke er på facebook, twitter eller instagram, og markedsfører hagen der.

Vi må kunne si at hagen er veldig frodig for tiden, og en blomstrende Yucca-palme,...


... en rød Hibiskus,...


...en vakker syrinhortensia, ... blir enda vakrere utover sensommeren !


...mange flotte hostaer,


og mye annet, er noe av det de besøkende vil kunne se når de kommer. 



Hilsen fra Eirin og Lars, som avslutter med noen våte tårer etter nattens regnskur.






OG TAKK FOR BESØKET....

$
0
0
Så var helgen med Åpen Hage over for i år. Rundt hundre mennesker var innom og besøkte hagen i løpet av de to dagene med nesten sammenhengende fint vær Ekstra hyggelig var det at flere av de besøkende hadde besøkt hagen tidligere, og nå kom tilbake for andre eller tredje gang, og syntes at det var mye inspirerende nytt å se, både når det gjaldt utforming og innhold. 

Jeg knipset mange bilder i løpet av helgen, men uheldigvis hadde jeg eller noen andre kommet bort i en duppeditt på kameraet på et tidlig tidspunkt, så eksponeringsinstillingen hadde blitt endret, så de fleste bildene ble helt ubrukbare. Så her kommer de få som ble ok, med et ganske begrenset persongalleri...


Utvalget av overskuddsplanter (i det nye planterommet bak uthuset) var også større enn tidligere år, og mange fikk med seg noen nye hagebeboere hjem. 

Veldig vakker, kanskje den lukter godt også...? Tidlig i sommer, hadde vi delt og pottet flere nye skudd på yucca-palmen, og et par andre litt sjeldne planter,og de forsvant alle sammen. 


Folk kom og gikk hele dagen i det deilige sommerværet. Og det var akkurat passe mange til at vi rakk å prate litt med den enkelte, svare på spørsmål, og vise rundt.


Det var kaffe, småkaker  og hyggelig hageprat nede på uteplassen ved uthuset....


 
...og det oppstod stadig  hyggelig prat og deling av erfaring mellom de besøkende.

Vi har ikke begynt å legge planer for neste år enda, men regner med at  vi fortsetter å åpne hagen også neste år, sannsynligvis både på forsommeren og sensommeren. I begynnelsen av august er den mest frodig, men tidlig i juni er den mest fargerik med alt som blomstrer. Å ha åpen hage en mørk høstkveld med alle lysene tent i hagen og fyr på bålålassen er også en ide vi tenker på...

Hilsen fra Eirin og Lars som for øyeblikket ikke har andre planer enn å tilbringe de neste par dagene, med bena høyt i hver sin gode hagestol.


HAGETUR TIL JYLLAND...

$
0
0
Jeg har tidligere skrevet i blogginnlegg at Halden hagelag skal på spennende hagetur til Jylland/Danmark sommeren 2018. Da fristen for påmelding utløp den 10. august, viste det seg at det fortsatt var noen ledige plasser. Og disse tilbys nå til andre hageinteresserte som ikke er medlemmer av Halden hagelag.

Det blir en innholdsrik tur med besøk i alt 12 flotte hager. De fleste privathager pluss et par parker. Hagene er blant Danmarks aller vakreste og mest inspirerende! Turen går med buss fra Halden den 19. juni, og vi er tilbake i Halden den 24. juni på kvelden.

(Britta Uldums japaninspirerte hage er en av hagene vi skal besøke)

Pris pr.pers. i dobbeltrom er kr. 5940.- og i enkeltrom kr. 7260.- (Nkr.) prisen inkluderer buss (t/r), ferje Gøteborg Fredrikshavn (t/r), alle måltider bortsett fra en lunsj, overnatting på veldig bra hotell, og alle hagebesøk. Siden jeg er forholdsvis lommekjent i danska hager, har jeg hatt ansvaret for planlegging av turen, og skal være med som tur-kultursjef. 

(Besøk i den prisbelønnede hagen til Lone og Arne Astrup inngår også i programmet)

(Det gjør også Tambours hage - en privatlaget park på 25 mål...)

(...og Ina og John Andersens fantastiske hage utenfor Horsens.)

(I tillegg til flere hager, står også en hyggelig tur med veteranbåt på Silkeborgsjøen og Gudenåen på programmet.) 

For detaljert program, spørsmål og påmelding, kontakt Johan Strand, tlf. 481 14 966, eller mail: johan.strand@gmail.com  Skulle komme "langveis fra", og trenge en natts overnatting i Halden forbindelse med deltakelse,  kan vi til en viss grad være behjelpelige med dette. Vi kan i hvert fall garantere en kjempeflott tur til en meget god pris for den hageinteresserte! På Halden hagelag sin hjemmeside finnes også en link til programmet.

Hilsen Eirin og Lars, som synes det det ville vært veldig hyggelig om noen av våre blogglesere sikret seg noen av de ledige plassene.

EN LITEN FERIETUR- IGJEN....

$
0
0
Sist var det Stockholm - nå var det Jylland. Som tidligere sagt, må ferieturene bli korte, og heller litt flere, når en har pådratt seg en hage som krever en regelmessig vanning og mye stell. Og onsdag forrige uke reiste vi over til Jylland for å være der en uke. 

Først var vi tre dager på jazz-, og bluesfestival i Aalborg (torsdag-lørdag,). I løpet av de tre dagene stod det hele 84 konserter på festivalprogrammet (hvorav de aller fleste er gratis), og vi plukket ut noen få vi hadde spesielt lyst til å få med oss.  Aalborg er en veldig hyggelig by med flere trange gater og gamle bygninger, og det er deilig å bare surre litt rundt, se på livet og spise god mat.

Det er en forholdsvis liten og intim festival, med en jazzscene, på det gamle torget, og en bluesscene, nede ved havnen. Begge har plass til ca. 3-400 mennesker og stemningen er alltid veldig hyggelig.  Vi fikk med oss fem- seks bra konserter før vi dro videre.

På søndagen gikk turen til John Andersens 4,5 mål store Japan-inspirerte hage utenfor Horsens.

En innholdsrik hage som har vært kåret  til Danmarks smukkeste have av tidsskrifter BoBedre. 




Derfra gikk turen ca. 30 minutter opp til Henrik og Janne (bildet under) sin franskinspirerte eiendom. Under er Janne, Henrik og Eirin.



De har virkelig satt i gang et kjempeprosjekt med å omgjøre den gamle fabrikkbygningen og hagen til  noe som minner om en dansk versjon av et fransk lite vinslott. 

Her er gårdsplassen foran huset sett fra balkongen i annen etasje der de har laget en meget hyggelig bed-and-breakfast-leilighet. Du kan finne flere bilder og opplysninger på deres hageblogg: french-gardening.blogspot.no/

Middagen ble inntatt i Silkeborg, der vi også overnattet til mandag, da vi reiste videre til vestkysten. En liten spassertur i hyggelige Ringkøbing, og en ny  titt på den flotte-, og "talende" skulpturen i havnen, "Survivel of the fattest" av Jens Galschiøt, før vi kjørte til våre venner, Lone og Arne Astrup i Videbæk.



 Der var vi i tre dager, og sammen med dem besøkte vi både hagen til Svend Erik (som vi har besøkt to ganger tidligere). Over, er to bolder fra hans inkjørsel/gårdsplass, og under, et par bilder fra hans kaktushus.



Denne vakre blomsten er en "Pelican Flower" (Aristolochia grandiflora)
Den er en av verdens største blomster. Dette eksemplaret er ca. 15. cm. bred og 20-25 cm. høy. (Bildet er tatt av Svend Erik Sørensen, som eventuelt kan nås på: sesorensen@gmail.com

 Vi fikk også være med på besøk til den 8 mål (7-8000 kvadratmeter) store gårdhagen til Krista og Kurt Meldgaard i Spjald, nord for Videbæk. Her er noen bilder derfra.

Forventningene skrus automatisk opp når dette møter en ved innkjørselen.

 Det overbygde inngangspartiet var en stor hagestue, med hoveddør inn til boligen, og port ut til hagen.

Denne hagen var et nytt bekjentskap for oss, og den var virkelig inspirerende. Utrolig hva to mennesker kan skape og stelle. Her var et vell av stauder, formklippede busker og trær, høye hekker, hagedammer og mange hyggelige uteplasser hvor en fikk lyst til å sette seg ned og nyte utsikten til hagen.

Krista og Kurt Meldgaard kan kontaktes på:  kk.meldgaard@gmail.com



 Rundturen med Lone og Arne ble avsluttet med et besøk på den vakre kunstpaviljongen i Videbæk, som er tegnet av arkitekten Henning Larsen. Samme arkitekt som også har tegnet operahuset i København og flere andre kjente bygninger rundt i verden. Spennende utstilling av dansk billedkunst og keramiske skulpturer fikk vi også anledning til å se.

På veien tilbake til Lone og Arne svingte vi også innom et gammelt fjøs, der de hadde sitt verksted for støping av vaser og fat. Utrolig hva de rekker med, når Arne fortsatt er i full jobb om dagen.

 
Selvfølgelig ble det også en ny runde i den spennende og vakre hagen til Lone og Arne. Vi har skrevet om den tidligere, og viser her kun noen få bilder:





Den nye vinterhagen som Arne bygget for et år siden, har uten tvil blitt boligens aller mest brukte rom. Hagen er på ca. 650 kvadratmeter og er på tross av størrelsen svært innholdsrik.Bortsett fra noen store trær, som skaper mye vandrende skygge i hagen, har Lone og Arne nærmest spesialisert seg på små stauder og busker. Det er mange dammer og vannhull, som heller ikke  er så store. Her vokser hortensiatrær, vannsypress og flere eksotiske godsaker.

Stammene bak disse trauene tilhører et stor kanelsydbøk. Vi har jo en slik i hagen selv, som foreløpig er litt under tre meter høy, men ser klart at det blir store prioriteringsproblemer om noen år, hvis den blir like stor hos oss.

Ett av de mange vannhullene. Lone og Arnes hjemmeside er: www.astruphaven.dk

 Så var det hjemtur igjen, på kjedelige motorveier og langdryg ferjetur fra Fredrikshavn til Gøteborg.
Det var sommer da vi reiste, men  hadde tydelig begynt å skifte til høst når vi kom hjem.

Deilig med litt avveksling meg god musikk og påfyll av hageiinspirasjon. Men etter en uke bort, er det nok å gjøre når en kommer hjem. I dag, torsdag har det regnet hele dagen. Så i morgen håper vi på pent vær og litt mykree rygger. For lørdag skal vi ha hageselskap med 12 venner på besøk! Ikke helt bra logistikk akkurat!

Når det gjelder Halden hagelags tur til Jylland, som jeg skrev om i forrige innlegg, så ble den fullbooket mens vi var borte. Så neste sommer reiser Eirin og jeg, sammen med 40 andre hageentusiaster på opplevelsesrik og inspirerende hagetur til noen av Danmarks aller fineste haver. 

Hilsen våte, svette og nå også litt stressa Eirin og Lars.


HJEMME IGJEN...

$
0
0
Da vi kom hjem fra turen til Jylland på onsdag kveld, var vi spent på hva som ventet oss hjemme. Åtte dager borte kan nok være i lengste laget for at det skal være overkommelig å ta igjen uten at det skal bli for mye..
 Det var fortsatt frodighet og en god del blomstring i hagen, selv om blader hadde begynt å skifte farge og mange lå på bakken.





Det ser nærmest mer frodig ut utenfor drivhuset enn inne i det, det tomater og annet har fått begrenset med stell denne sommeren.


Fortsatt blomstrer flere klematis.

Gress og ugress hadde vokst veldig mye, og det var bare å få ut hageredskapen og sette i gang. Det regnet litt hele torsdagen, men vi stod vi på skikkelig mye både torsdag, fredag og lørdag formiddag. Og fikk unna både luking, langbord, stoler og duker på uteplassen, ordnet med mat, drikke og dekket og pyntet. Skikkelig full fart, og jeg var i dusjen da de første gjestene ringte på døren. Det var gøy å kunne vise fram hagen til gamle, gode venner.


Blant annet var alle de tre hibiskusene fulle av vakre blomster. Denne blå ...
 ... den røde, som blomstret skikkelig for første gang i år...

...og den rosa, som vi nok synes er den aller vakreste av dem.


Det er første gang at konvallbusken blomstrer. Virkelig vakker er den!

Dvergpilen skulle hatt en stuss før festen, men det rakk vi ikke. Den har fått time hos frisøren i neste uke.

Så var det hageselskap på lørdagskvelden, med elleve venner fra fra tiden på folkeskolen på Lillestrøm - som fortsatt synes det er hyggelig å treffes av og til.

Mye godt på grillen

God mat og godt drikke, mye mimring og hyggelig vennskap.

Etterpå var det bodsjaturnering med både finale og bronsjefinale.

Utpå kvelden tente vi alle lysene i hagen, fyrte opp på hagepeisen og hadde kaffe og kaker, før vi rundet av ved ti-tiden.

I tillegg til å forberede festen, rakk jeg også å fikse litt i det lange steinbedet langs granittrappa som vi laget vi for noen år siden
 Dette steinbed ble laget for små tørketålende planter. Og på torsdag fant jeg noen flere ganske flate steiner som egnet seg til å stå på høykant, så jeg kunne  forlenge bedet med halvannen meter, så vi kunne få plass til noen nyervervede småplanter som foreløpig var hjemløse.

Her ser du den nye delen - som foreløpig er delvis plantet til.

Hilsen fra Eirin og Lars som i dag har tenkt å bare slappe av i hagen og nyte det fine sensommerværet.



BESØK I DEN STORE HAGEN...

$
0
0
 Så var det ut på siste etappe av årets mini-ferieturer. Denne gangen var det ikke besøk i villahager, men i den store hagen; kalt Norges nasjonalpark. Nærmere bestemt Telemark, ett av Norges mest allsidige og vakreste fylker. Vi hadde imidlertid ingen planer om å få med oss mest mulig på bare noen få dager. Hensikten var å realisere 70-års gaven fra barn og barnebarn; å oppleve en slusetur på telemarkskanalen - kalt verdens vakreste kanal - med en av veteranbåtene som seiler der. 

 Veien oppover kunne vi gjort unna på 2,5 timer hvis vi hadde holdt oss til hovedveiene. Men med åpen sportsbil og pent vær, valgte visvingete småveier, og brukte heller 5,5 timer langs  smale veier ,elver, kanaler og småvann. Den første kvelden ble det et riktig hyggelig gjensyn med venner i Vrådal, med grillmat på bryggekanten og deling av gode minner fra 70-tallet.


Båtturen, dagen etter, var en drøyt fem-timers tur med MS Victoria, fra Kviteseid til Ulefoss. Av praktiske grunner, nedover - og ikke oppover vassdraget, litt motsatt vei av hva de fleste velger. Bilen ble parkert på brygga i Kviteseid, dit lokal-bussen brakte oss tilbake igjen etter seilasen. Båten, som ble bygget i 1882, og ble oppkalt etter daværende kronprinsesse i Sverige, går fortsatt i rutetrafikk, og omtales ofte som vassdragets dronning.   

I alt fikk vi med oss seks sluseanlegg og 10-12 slusninger (husker ikke helt) Hele anlegget er imponerende ingeniørkunst. Vi kan ikke forstå annet enn at dette må kunne betegnes som Norges svar på pyramidene i Egypt? Totalt løfter de 18 slusekamrene i Telemarkskanalen, båtene totalt 72 meter opp og ned vassdraget, som i sin tid (1892) ble bygget for å frakte varer, folk og fe mellom innlandet og kysten og Telemark og kontinentet.
   
 Her er et par bilder av båten MS Henrik Ibsen, en annen av de tre turist-båtene i kanalen.

Vakrere kan det neppe bli!

Dagen etter tok vi veien over Rauland og fjellet/Hardangervidda. Vi stoppet på Rjukan utpå kvelden, og booket inn i en liten leilighet i Rjukan hytteby. Det var riktig hyggelig! Gode senger , og rent og pent . To gode lenestoler for slitne rygger som hadde sittet fem timer i bil, etter først fem timer på båtdekket. Liten møblert terrasse ut mot elven som rant forbi fulgte også med. De får gjerne litt velfortjent gratis reklame! På bildet er Eirin på vei bort i resepsjonen for å hente stor pizza med hvitløksdressing.

Dagen derpå tok vi taubanen - krossobanen -  nord-Europas første totausbane opp til foten av Hardangervidda, fantastisk utsikt og fine turstier - av ulike vanskelighetsgrader.

Berømte Rjukan nederst i dalen og Gaustadtoppen ragende 1 883 meter over havet. Det er fylkets høyeste fjell, og det er ca. 1 600 meter fra dalbunnen til toppen.

Med ganske stive ledd og rygger etter mye sitting, valgte vi en enkel tursti, hvor stier og trapper var laget av innleide sherpaer fra Nepal. Det var morsomt å registrere at de ikke var så veldig annerledes enn enkelte av steinarbeidene vi selv har gjort i vår egen hage (De to bildene nedenfor).





 Det var en riktig hyggelig tur, selv om den kanskje ikke var direkte inspirerende, med tanke på nye ideer til egen hage.  Det måtte i så fall vært et micro-sluseanlegg i bekken mellom de to største hagedammene - kanskje med en radiostyrt liten modellbåt. Eller en taubane fra huset og ned i hagen for frakt av varer - som mat og kaldt drikke. 

Hilsen fra Eirin og Lars, som sent torsdag kveld, igjen er tilbake i sin egen lille nasjonalpark, hvor fugler og gresshopper synger og summer utover den vakre sensommerkvelden, mens vi pratet løst og sløvt om høstens mange gjøremål i hagen. 



HØSTTRAPP I PROBLEMSKRÅNINGEN....

$
0
0
Det har stort sett vært regn og møkkavær de siste par ukene. Av og til forsøker vi å få gjort litt i hagen mellom skurene, men øktene blir ikke akkurat for lange. Og det er begrenset hva en kan gjøre når det er klissvått i jorda og både hender og redskap båre blir "møkk og klin".

Men i går var det sammenhengende opphold i en og en halv time, og det var akkurat nok til at jeg fikk gjennomført ett av flere små forbedringsprosjekt vi har på arbeidslisten. De store anleggsarbeidene og prosjektene er vi nå ferdige med. Har satt strek, og ser fram til hyggelig vedlikehold, plantestell, og små forbedringsideer her og der, som helst bør begrense seg til noen timer eller et par-tre dager. 

Skråninger er alltid vanskelige å stelle. Vonde å gå i, jorda raser nedover, og det er ingen flate steder å sette lukebøtta. I vår skråning har vi stablet opp en støttemur av rullestein nederst, for å holde jorda i skråningen. Men når muren er en meter høy, er den et høyt hinder for vonde knær når en skal opp og stelle. 

Et felt i muren ble plukket ned, noen flate sprengstein fantes fortsatt i stein reservoaret på gårdsplassen, og dermed ble det en liten trapp med tre trinn. Og ovenfor trappen en fire-fem tråkkheller som kan fungere som arbeidsplattformer for ben og redskap når en steller. Det kan ikke være tynne skiferheller. De vil bare tippe når en tråkker på dem. Nei, ca. 12-20 cm. tykke flate sprengstein som graves godt inn i skråningen er det eneste som blir stabilt å gå på. Og den lille stien opp i skråningen ble en fin inndeling av denne delen av skråningen, slik at vi kan ha to forskjellige grupperinger - eller små-hager-i-hagen som vi liker å kalle det, på hver sin side av stien. Til venstre for den har det blitt en del rullesteiner, tre saktevoksende, lave vintergrønne busker som står delvis under en kommende stor lerk. Ved foten av lerken har en gammel liten jerngryte blitt gravd ned i bakken, og delvis blitt fylt med noen mindre  rundsteiner, for å fungere som ferskvannskilde for insekter og fuglebad (med granittstupebrett) for småfuglene. Grupperingen på den andre siden av trappen, mot  lawsonsypressen, er i skrivende stund ikke ferdig. Vi venter på oppholdsvær.



Det var da vi sluttet å tenke på skråningen som et problemområde, og begynte å tenke se på  den som et potensielt hagerom eller hage-i-hagen som vi sier, at det ble enklere å se for seg  muligheter for struktur og spennende utforming - slik vi har gjort i de andre store bedene i hagen. Pent for øyet, og godt for rygg og knær. Hagekinderegg.

Høsthilsen fra Eirin og en møkkete Lars, en klissvåt hage og et avsluttet koseprosjekt.

VAKRE HØSTROSER OG MØRKE HULL....

$
0
0
Kanskje en litt underlig overskrift. Så vi får begynne med å ønske velkommen til innlegget med et bilde av New Dawn rosen vi plantet i vår, og nå plutselig har vist fram sin første vakre blomst - omgitt av flere knopper. Gleder oss til neste sommer allerede...


Så over til temaet: mørke hull. De fleste har sannsynligvis hørt uttrykket: å bli helt oppslukt av noe. Den moderne versjonen er nok  "å bli helt hekta". Det kan sikker sies av oss om sommeren at vi virker helt oppslukt av hagen.helt hekta. Men her om dagen, for noen få uker siden var jeg ikke bare oppslukt. Jeg holdt bokstavelig talt nesten på å bli slukt - og det av hagen.

Da jeg gikk nedover hagestien, kjente jeg plutselig at noen beleggningsstein sviktet eller sank under den ene foten da jeg tråkket på dem. Jeg stoppet, undret meg litt. Så at et par steiner plutselig var 2-3 cm lavere enn de andre.

 Maur tenkte jeg, siden jeg  tidligere hadde opplevd at slike iherdige arbeidere nesten kan flytte på et lite sandtak i løpet av en sommer, og hoppet til for å sjekke om det var mer grus borte under steinene, og få det bekreftet at det ikke var en hemmelig tunnel fra krigens dager der nede. Og dermed så sank beleggningssteinene med drøyt ti centimeter til. Hadde jeg virkelig lagt på meg så mye i sommer? Eller...Flere beleggningssteiner ble fjernet og hva dukket opp? Jo, et stort hull hvor jeg ikke kunne se bunnen. Heldigvis var det ikke lys i den andre enden. Det vill jo vært helt krise.

Dette var ikke akkurat det jeg forbandt med å ha en Åpen Hage! Et langt armeringsjern ble stukket ned i hullet - tydelig mellom noen store steiner. Mer enn to meter ned før det nådde bunnen. Bunnen i hva da? Armeringsjernet ble trukket opp og ned noen ganger, og jeg så og hørte hvordan singel og småstein bare forsvant ned i dypet. Da jeg trakk jernet opp så jeg at det var vått omtrent 30 centimeter oppover i enden. Vi fikk en mistanke, og noen telefoner ble tatt til noen godt opp i årene som hadde bodd i nabolaget i sin ungdom. Joda. Her hadde det vært en gammel brønn, som var blitt (dårlig) fylt igjen og dekket over en gang på seksti tallet. 

Riktignok hadde jeg lagt på meg noen kilo i sommer. Det kunne se ut som en liten midtlivskrise. Så jeg hadde nok stoppet halvveis ned i hullet om noe hadde gått galt. Det hadde for så vidt vært greit å rast ned, men da helst i vekt!

Hullet ble fylt igjen med 25 stykker 12-liters-bøtter med grov singel. Deretter ble et par-tre bøtter med subbus spylt ned i singelen og beleggningssteinene lagt på plass.

I et litt galgenhumoristisk øyeblikk.... kunne jeg se for meg følgende tragikomiske scene: Barnebernet, Julian, på 6 kommer på besøk, og har følgende spørsmål til bestemor som åpner døren når det ringer på:
Julian: Bestemor, hvor er bestefar.
Bestemor: Jeg tror han er nede i hagen
Julian: Tror du han har lyst til å leke gjemsel med meg i dag?
Bestemor: Det kan godt hende. Du får gå og spørre han. Kanskje han allerede har gjemt seg allerede. Aldri godt å vite? Du får be han gi et lite pip...

Vel, det endte godt, vi har lekt gjemsel etterpå, med litt andre gjemmesteder, og jeg har ikke hørt noen  har sagt i ettertid: "Tenk at han kunne synke så dypt".

Med tanke på dere som synes det er mer interessant å høre om vakre blomster, enn tilårskommne gubber som forsvinner i mørke hull i hagen. Her er noe til dere. En liten fotorunde i hagen nå i dag, med varsomme skritt langs hagens stier:

Bronsebadet feirer høsten med mer bronsefarger ved dammen.

Vi har et par store tuer med duehode i hagen, og synes de er vakre nå på høsten.


Flere annemoner pynter opp i hagen om høsten. Her er et par av dem.




 Når blomsterprakten avtar utover høsten, er det mange typer gress som får anledning til å vise fram sin fortreffelighet. Her er en av dem - ved hagedammen.

Månestrålen stråler som bare sola...

De grønne nyansene som lerka får med de nye skuddene om høsten er en fin dekorasjon i hagen.

Stålklematis er omtrent like dekorativ med friske blomster som med vissne blomster.



Hortensiaen blomstrer også nå.

Keisertreet som har tilbrakt sommeren ute i potte skal tilbringe vinteren i mer sydlig klima - nemlig inne på lagringsrommet på uthuset.

Og flere andre står i kø for å få oppvarmet husrom i vinter.

Et par hundre pelargonier blomstrer fortsatt rundt i krukker og kasser. 
Men nå har Eirin funnet fram saksen og gått løs på dem for å ta stiklinger og gjøre dem klare til et liv innendørs i vinter.



Do-dong rognen er bare helt fantastisk med sine grasiøse og eksotiske blader og store klaser av bær.



  Omtrent som oss selv, er hibiskusene fortsatt i  full blomstring, selv om de begynner å bli litt skrukkete i kantene, og enkelte blader begynner henge eller falle av.







Klokkebusken "Monet" har sin andre blomstringsrunde hvert år på denne tiden.



Monet var jo ingen dverg, men dette er i hvert fall en dverg-Monet klokkebusk.





Og vilvinen byr på sine flotte høstfarger

Noen høst krokus titter fram under Lawsonsypressen.

Høstlig hagehilsen 
fra Eirin og en ikke bortkommen Lars.

VANDRING I EGEN HØSTHAGE.....

$
0
0
Har ikke akkurat så mye "å skrive hjem om" nå om dagen. De siste par-tre ukene har jeg hatt en runde med cortison mot en akutt reumatisk sykdom. Heldigvis fem år siden forrige gang, men det er ganske "knock-out" når det står på. Håper det er forbigående også denne gang. Eirin har hatt litt høstferietendenser med late dager, først noen dager i Oslo, deretter bok lesing, strikking og fyr på peisen. 

En liten runde i hagen i det fine høstværet resulterte i disse bildene. Det er morsomt å fortsatt oppdage ting som blomstrer eller bare ikler seg vakre høstfarger, slik som villvinen, som er et skikkelig fyrverkeri på granittmuren

 
Urtidstreet, som har strukket seg over en halvmeter i sommer, og er nærmest fortsatt vårgrønt på høsten.

Høstkrokusen viste vi et bilde av tidligere høst. Her er den på en solskinnsdag - åpen og vakker, men også  såpass sliten at den ser ut til å ha lyst til å legge seg ned og hvile ...



Hver dag beundrer vi rosene som fortsatt blomstrer.

Sjokoladekosmos blomstrer også fortsatt.

Det samme gjør denne hageorkideen. Om alle knoppene får oppleve det samme, er vel kanskje tvilsomt.

Den oppstammede lille dvergtornen, ca. en meter høy, er full av røde bær, og en skikkelig fin dekorasjon i bedet der den står

Her er det fortsatt mye på gang. Vi får håpe på en langsom høst og at kuldegradene lar vente på seg. Ihvertfall at de venter til disse knoppene har fått åpnet seg i full blomst...

Høst-tårer er det neste som skal plasseres innendørs for vinteren.

Anemonene lyser fortsatt opp.



Gul ballblom tar en blomstring til i et par av bedene.

En trenger ikke ha blomster for å vise fram fine farger!

Jo da, fortsatt noen revebjeller som blomstrer. En høst-revestrek kanskje?

Så er det på`n igjen med vasking og bortstabling av flere titalls krukker.

Høstormedrue, eller Sølvlys - som den også kalles, rakk akkurat å blomstre.

Lite blader på trærne gjør de ideelle for klatring. Julian er også en festlig liten "blomst". Og her er han på vei mot toppen i morelltreet.







Magnoliaen har fortsatt både blomster og knopper.

Og i steinbedene er det vakre farger.

Rask høsthilsen fra Eirin og Lars

BLA, BLA, BLA, BLA,... I HØSTHAGEN

$
0
0
 Så har vi hatt noen deilige høstdager. Med strålende vær om dagen, og kuldegrader om natten, forandrer også fargene seg i hagen og naturen for øvrig. Når sommerblomstringen i hagen går mot slutten, overtar de fargerike høstbladene hageshowet - nesten som en ny blomstring.

Ved inngangen til hagen vokser klatrehortensiaen som blir ganske gul på høsten - på pergolaen. I den andre enden/delen av pergolaen, den som er forbunnet med bolighuset vokser en villvin. Om noen år møtes nok de to et sted omtrent på midten. Det blir et skikkelig fint kontrast-crasj på høsten.




Kontrast er det også mellom vingebeinveden (Euonymus alatus) og blåregnen som vokser  tett inntil hverandre ved en av søylene under terrassen. På bildet er blåregnen fortsatt grønn, men i løpet av de siste få dagene, der det har vært nattefrost har den skiftet farge til gul, og ser slik ut



På vei ned i hagen sees vingebeinveden også sammen med blærespireaen, litt lenger ned i bakken. De hvite hengende bladgreinene til henge-dvergpilen er et flott innslag i hagen, og en fin kontrast til de mange fargene.

Gule innslag skapes mange steder av hostaer som har begynt å visne.

Vi synes den gule fargen lyser godt opp under busker og trær i hagen.



Heldigvis skifter ikke alle planter - og heller ikke alle hostaer farge på en gang. Den storbladede hostaen har jo faktisk vårfargene inntakt gjennom hele sommeren og til langt utpå høsten.

Det samme har pipeholurten som klatrer på en av portalene i hagen.

Gangstiene ned i hagen blir nesten dekket av høstblader i løpet av de neste to ukene, og vi drøyer i det lengste med å fjerne dem, det samme gjelder vissent løv i bedene. Det er jo like vakkert og dekorativt enten det henger på trærne eller ligger på bakken.

Bladene på forrige bilde kommer stort sett fra den sibirske lønnen. Det er utrolig hvor mye løv det blir bare fra et tre på 6-7 meter!

Drueplanten som klatrer på uthusveggen skifter bare delvis farge, og får rustrøde spetter på det vårgrønne bladet. Så det er ikke jeg som har malt uthusveggen og sølt maling på druebladene...

Tulipantreet har det litt på samme måten.

Det tofargede tulipantreet får mer gult i bladene utover høsten.

Mange av de storbladede plantene får flotte høstfarger. Her er bladet til den breinøkketungen.

Den Japanske blod-vifrelønnen vifter med vakre rødtoner hele sommeren, men fargen blir kanskje litt skarpere rød på høsten.

Denne Japanske viftelønnen skifter fra forholdsvis gul-grønne blader til mer gul-røde.

Parykkbusken, som i løpet av høsten har blitt tre meter høy, får en mer intens rødfarge. 

hasseltreet som vokser noen meter lenger bort, i det samme bedet, får også høstfarger. De mørke grønntonene blir litt lysere og bladene får brun-oransje toner. Skikkelig fint synes vi. I går var to barnebarn her og plukket to store poser med hasselnøtter som hadde falt ned på bakken.

Et av de fineste trærne om høsten er nok Dodong-rognen. I tillegg til at den har ganske eksotiske hengende blader, forandrer fargene seg sakte mot kraftig lysende rød-orange.



Det samme gjør den litt mindre bjørkebladspireaen som vokser ved siden av.

ved den store dammen nederst i hagen vokser en stor "tue" på ca. tre kvadratmeter med bronseblad. Slik ser bladene ut nå. I tillegg til den sterkt rødlige bronsefargen begynner det også å bli store innslag av jernaktige rustflekker. Når sola skinner på disse bladene er de bare helt fantastisk vakre !

Dette er kastanjebronseblad. Litt mer beskjedent, men flott likevel. Rustflekkene om høsten er absolutt et dekorativt innslag i høsthagen.

En fjern bekjent - har i hvert fall kastanjenavnet - er den lille dvergkastanjen. 

Den koreanske kornellen, som vi har omtalt mange ganger tidligere, med sine utrolig vakre og rike blomstring, blir også fin om høsten, da bladene blir nesten burgunderrøde. Vi vet at mange som har sett dette lille treet i hagen vår har falt pladask for det og gått til anskaffelse av et eksemplar. Det har begynt å dukke opp på flere plantesentre i Norge de siste årene.

Franklinia, et blomstrende lite tre/stor busk i tebusk-familien, er nok en av de mest sjeldne plantene vi har i hagen. Det får også røbrune farger om høsten. Det er ikke veldig herdig, men skal nå tilbringe sin tredje vinter i hagen.

 "Stewartiaen" -  pseudokamelia , lyser virkelig opp nå !

Så et nærbilde av villvinen som vokser på granittmuren, og som vi viste stort bilde av i forrige blogginnlegg.

Fagerbusken har fått mer rød-aktige høstfarger i år enn hva den har hatt tidligere år. Den vil vel ikke være noe dårligere enn mange av sine naboer!

Parrotiaen (Persia vanessia) - Påfuglbusk, er også en av de sjeldne plantene vi har i hagen.Den vokser ved det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan hvor den på de våte åssidene danner hele skoger. (I tertiærtiden var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard)Her er den i ferd med å skifte fra sommer til høstkostyme, før den tar fatt på sin andre norske ute-vinter. Modig gjort !



Den lille Abeliaen - ca. 1,5 meter høy har også vist seg fra sin beste side i høst.

Ikke alt skifter farge om høsten - heldigvis. Hadde jo blitt litt kjedelig om alt ble rødt. Fint med innslag av kontrastfargen grønt. Her er den to fargede barlinden.

Så, et par japanske små lønner som vokser nede ved den største dammen



Trochodendron er  slektning av Rhododendron og beholder grønnfargen gjennom hele året. Vi synes den er lekker, med de lyse tegningene i ytterkant.

Det samme synes vi om den gule Lawsonsypressen som har en rødbrun blærespirea som nærmeste nabo.

Dette ble kanskje litt mye blader, så vi avslutter med bilde av noe som fortsatt blomstrer!

Høst hilsen fra Eirin og Lars

Viewing all 167 articles
Browse latest View live